På initiativ fra NTNU har det blitt satt i gang et pilotprosjekt med studenter fra alle NTNU-campusene i Norge, som skal være med på en boot camp og jobbe med caseløsninger på en gitt case fra næringslivsaktører. Dette har aldri blitt gjort før, men fra 4. til 7. oktober samlet 30 NTNU-studenter fra Ålesund, Trondheim og Gjøvik seg til tidenes første boot camp ved campus Ålesund.

– Studentene som vi valgte ut har et utrolig høyt nivå. De er også fra hele verden med 14 ulike nasjonaliteter representert. Det hadde vi ikke regnet med, men det viser at de internasjonale studentene har interesse av å oppleve industrien og næringslivet. Gjennom denne boot campen, klarer vi forhåpentligvis å skape bånd mellom studentene og industrien vår, samt utvikle den nye kunnskapen vi får sammen, sier innovasjonsleder ved NTNU i Ålesund, Anne Seth.

Diskusjonene var mange og intense under caseløsningen. Foto: Kristian Moe

Caseløsninger

Programmet for boot campen startet allerede onsdag med introduksjon og teambuilding-aktiviteter, før det var klart for opplegg på NMK, bedriftspresentasjoner av Vard og Seaonics, og et guidet besøk på et Norwind-ship hos Vard på torsdag.

Nytt i Uka/AESby tok turen innom campus Ålesund fredag formiddag, og da var studentene godt i gang med å diskutere og finne løsninger på ulike caser knyttet til offshore-vind, i grupper og sammen med mentorer. Studentene var delt inn i ni grupper med tre eller fire personer per gruppe, og hver gruppe kunne velge mellom tre ulike oppgaver/caser som de skulle finne en løsning på.

Ei av gruppene som hadde valgt oppgave 1 og skulle se på vedlikehold og reparasjon av vindturbiner, så på en løsning som innebar å legge vindturbinen ned på dekk på et stort skip.

– Problemet er at man har skip og vindturbiner i bevegelse, og vi vil derfor se på muligheten til å bytte blad når det trengs og prøver å finne ut hvordan vi skal gjøre det. Da har vi sett på en del løsninger, men akkurat nå ser vi på en løsning som innebærer å bygge et stort skip med to skrog – som en katamaran – og prøve å legge vindturbinen ned på dekk på skipet. Det er mye tungt og en del utfordringer knyttet til det, men en av mulighetene vi jobber med er å koble av fundamentet og legge ned strukturen over vann ned på dekk, og deretter utføre reparasjon og bytte av ting, forteller gruppemedlem, Håkon Myren.

Håkon Myren forklarer en idé for sine gruppemedlemmer. Foto: Kristian Moe

En annen gruppe valgte å kombinere to av de tre oppgavene som ble gitt.

– Vi har hovedsakelig prøvd å fokusere på litt mer sikkerhet og bedre løsninger rundt vedlikehold av vindmøllene som allerede er montert ute på feltet. Vi kombinerte vi to oppgaver fordi vi tar både løsninger på selve skipet og løsninger på vindmøllene. En fellesfaktor er at vi prøver å fjerne en frihetsgrad i den relative bevegelsen mellom skipet og vindmøllene. Enten så fester vi skipet til vindmølla og stabiliserer ut ifra det, eller så frakter vi ting over på vindmølla og så står vindmølla for transporten av materialet, slik at vi slipper den relative bevegelsen mellom vindmølla sin bevegelse og båten sin, forklarer Paul Arild Bjørnæs.

Robert Muren, Paul Arild Bjørnæs og Nazar Umuschchenko (helt til høyre) valgte å kombinere to av oppgavene som ble gitt. Foto: Kristian Moe

Den tredje oppgaven som gruppene kunne velge mellom handlet i hovedsak om kravet som finnes til oppbyggingen av infrastruktur, på land og til sjøs, med flytende vindturbiner. Vi snakket også med en gruppe som hadde valgt å finne en løsning på denne oppgaven og de hadde følgende å si:

– Problemet vi har identifisert er de mange forskjellige selskapene som må jobbe sammen for å skape turbinen, ikke bare med designet, men med produksjonen og avviklingen av turbinene. Med de flytende vindturbinene er det én etter én produksjon for øyeblikket, så vi prøver å visualisere når ting er i større skala. Løsningen vi ser på for øyeblikket er kanskje en tredjepart eller lignende, hvor disse selskapene kan jobbe sammen uten egentlig å samhandle med hverandre, opplyser Tammeryn Muir.

Fredy Diaz, Tammeryn Muir og Thomas van Deursen diskuterte en løsning der selskaper kan jobbe sammen uten å samhandle i produksjonen av vindturbiner. Foto: Kristian Moe
Foto: Kristian Moe

Fornøyde studenter

Alle studentene som vi snakket med under fredagens caseløsning, kunne fortelle at de var svært fornøyde med boot campen og at det har vært veldig interessant å være en del av.

– Det har vært mye nytt, men samtidig mange interessante foredrag og innspill. Det har vært intenst å jobbe med løsninger i grupper over 2–3 dager, men også interessant og gøy, sier Håkon Myren.

Og får støtte av Tammeryn Muir.

– Det har vært veldig interessant, og jeg tror det har åpnet manges øyne mot offshore-vind. Det har også vært flott å møte folk fra forskjellige plasser og land, så alt i alt veldig bra, istemmer hun.

Innovasjonsleder Anne Seth bekrefter at boot camp-metodikken er noe NTNU skal se videre på fremover.

– Nå har vi forhåpentligvis skapt noe og fått noe ut av det. Boot camp-metodikken er veldig interessant og gir en annerledes måte å jobbe på, så dette er noe vi i NTNU skal se på fremover og muligens fortsette med, sier hun.

Dette ble vinnerne

Lørdag hadde elevene presentasjon av sine løsninger på de ulike problemstillingene, og det ble kåret en vinner. Vinnerne ble gruppe 5, som bestod av Paul Arild Bjørnæs, Robert Muren og Nazar Umuschchenko. 2.-plassen gikk til Martin Johannessen, Rosa Cano og Pedram Mehrabani, mens Håkon Myren, Edison Veizaj og Christina Beitveit kapret 3.-plassen.

Studentene som havnet på seierspallen. Fra venstre: Edison Veizaj (3. plass), Håkon Myren (3.plass), Paul Arild Bjørnæs (1. plass), Nazar Umuschchenko (1.plass), Rosa Cano (2. plass), Martin Johannessen (2. plass) og Pedram Mehrabani (2. plass). Robert Muren (1. plass) og Christina Beitveit (3. plass) var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Yunus Opgård