Uten at man helt er i stand til å forklare hvorfor, treffer det ett eller annet der inne og setter seg fast på en nesten ubehagelig måte. Et av disse leserinnleggene stod på trykk under «Meninger» 30. august, med tittel: «Det er ikke Lise som skal ha klump i magen». Slik startet Heidi Hoem Bjurbeck leserinnlegget sitt:

– Lise er 14 år og går på ungdomsskolen. Hun har sovet dårlig de siste nettene, for i ryggsekken ligger et A4-ark fra rektor, som hun ikke har lyst å levere til mamma. Hun husker så altfor godt hvordan det var på skidagen i fjor og i dagene før. (.....) Hun husket fortsatt klumpen i magen da hun åpnet matboksen sin for å spise de fire brødskivene med ost som mamma hadde sendt med. Til vanlig har Lise med to brødskiver, men på skidagen hadde mamma sendt med to ekstra. Det betydde at mamma ikke hadde spist kveldsmat kvelden før, for at Lise skulle få med seg to ekstra brødskiver.

Det finnes mange som Lise nå

Jeg har sjekka og vet derfor at Lise har blitt til gjennom både egne opplevelser og historier fortalt til Heidi, som er lokalpolitiker i Haram. Den siste tiden har vi hørt om mange som har fått det vanskelig. Mye har blitt fryktelig mye dyrere, og nå kaver også mange som både har fast jobb og inntekt. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i hvordan mange foreldre har det når de havner i en slik situasjon. Hva dette kan gjøre med familier, voksne og barn, og ikke minst hva det kan gjøre med det tillitsbaserte samfunnet vårt over tid, om dette er noe som får sette seg fast og bli normalen.

Vil ikke ha det slik

At utlånsrenta måtte opp fordi alternativet kunne blitt så fryktelig mye verre, tror jeg de fleste av oss har forstått. At enkelte banker nå lever fett på høye rentemarginer er det kanskje ikke fullt så stor forståelse for, men dét er en annen diskusjon. Men at vi gjennom rentehevinger og prisstigning har fått altfor mange mennesker som uforskyldt har havnet i et uføre, det synes jeg bare ikke vi skal akseptere.

Mange stiller opp

Det er all grunn til å tro at norske myndigheter tar dette på alvor, men de tiltak som hittil har kommet derfra virker ikke å være tilstrekkelige. Vi ser en stadig større tilstrømming av mennesker som trenger hjelp, og på enkelte matstasjoner er det ventelister. Venteliste for å kunne spise seg mett – i Norge!

Heldigvis finnes det mange mennesker og organisasjoner som stiller opp og samler inn både penger, mat, klær og annet utstyr for å hjelpe dem av oss som sliter mest. Heldigvis har vi også slike mennesker blant oss. Vi vil de neste ukene fortelle historier om både folk i vårt lokalmiljø som har det vanskelig og om de som stiller opp for å hjelpe. Kjenner du noen som sliter eller noen gode hjelpere? Da vil vi gjerne høre fra deg.