De siste dagene har vi fått status på hvordan det står til i hjemmehjelpen og institusjoner, som av en eller annen grunn må legges ned. Dette skjer i verdens rikeste land som håver inn milliarder fra eksport av gass, olje og strøm. I dette landet har vi en statsminister som opptrer periodevis som utenriksminister, og i perioder som Onkel Skrue med pengesekken. Så har vi i tillegg nå fått en helseminister som har lansert et nytt slagord for denne regjeringen, nemlig:

FOR VANLIGE FOLK – SOM MÅ PRIORITERE NEDPRIORITERING

Her får vi beskjed om at sykehusene må prioritere aktivitet med mindre midler. Hun snakker om ledelse og kompetanse, og at sykehusene og kommunene må klare seg selv. Jeg opplever at vi har fått en helseminister som skyver alt ansvar over på andre og prater og prater, eller som en kjent svensk aktivist sier: BLA – BLA – BLA.

Dette skjer i helse-Norge, hvor vi fyller sekken med nyutdannede sykepleiere og hjelpepleiere, mens det i bunnen av sekken forsvinner flere ut, som ikke orker belastningen og helgevakter med stress og usikkerhet rundt sin egen arbeidsdag og arbeidsplass. Dette i tillegg til at lønnen ikke står i forhold til «innsatsen». I debatten torsdag kveld sa leder for sykepleierne i Norge, at det er tusenvis av sykepleiere som har sluttet og gått over i andre yrker. Dette bør politikerne nå ta innover seg. Det er ikke mye til hjelp at «mens gresset gror så dør kua».

Personlig har jeg nylig gått gjennom en operasjon på Volda sykehus som har hatt spøkelse om alt fra nedleggelse til nye forslag om avvikling av enkelte avdelinger, hengende over seg. Dette skaper bare usikkerhet som slett ikke er av det gode. Senterpartiet gikk til valg med lovnader om at det nå skulle bli slutt på sentralisering. Men i posisjon glemmer politikere lett.

På oppfordring fra fysioterapeut ble det sendt tre henvisninger til mitt inngrep, hvor det var flere måneder mellom de forskjellige mulighetene. Nå var jeg så heldig å få plass minst fire måneder før alternativ tre, og opplevde en stor profesjonalitet og ryddighet, både med tanke på utredningen og informasjonsmøtet i forkant. På dagen for innleggelse ble vi tatt imot med profesjonalitet, omsorg og omtanke. Ikke noe rart at dette sykehuset får pasienter fra fjern og nær. Mitt sykehus i Ålesund har sikkert samme innstilling og service, men denne gangen ble det lokalsykehuset for søre Sunnmøre som fikk sin berettigede ros, fordi vi ble møtt med faglig kompetente sykepleiere og leger.

Til alle sykepleiere, hjemmehjelpere og leger: Til tross for alle negative innslag i aviser og fjernsyn om dagens helsevesen, som det for øvrig er meget bra at det blir fokusert på, så håper jeg at dere har tro på en bedre og velfortjent hverdag.

STÅ PÅ, vi andre vanlige folk trenger dere

Karl Erik Tørlen

Ålesund