Ålesund kommune har mottatt tre forslag til utbygging av Dronning Sonjas plass. Samtlige forslag ødelegger Ålesunds viktigste ikon – Brosundet.  Utformingen av forslagene er likevel i tråd med kommunens premisser for salg av tomten, noe som er svært bekymringsfullt tatt i betraktning av at Ålesund har en historisk bykjerne, som må ivaretas med respekt. Hvordan kunne det skje? Har ikke kommunen fagkompetanse for byplanlegging? Mangler byen en byarkitekt eller byantikvar? Hva mener byplansjefen?

Dette er historien om en varslet ulykke, og som arkitekt var det lett å skjønne hvor det bar ved å lese reguleringsplanen og innbydelsen til kjøp av tomten. Derfor sendte jeg for en måned siden et brev til ordføreren og poengterte de mulige konsekvensene av premissene i salgsdokumentene og i gjeldende reguleringsplan. Samtidig kom jeg med forslag til hvordan området burde utformes:

  • Salgsdokumentene omtaler bebyggelse på syv etasjer, dvs. opptil 28 m fasadehøyde, som er dobbelt så høyt som Rønnebergbua. Høyden må reduseres til omgivende historisk bebyggelse.

  • Salgsdokumentene baserer tomteprisen på 3500 m2. Prisen er beregnet for dette arealet. 3500 m2 er et for stort volum fordi bygget vil dominere hele havnebassenget.

  • Kommunens innbydelse for salg omtaler mulighetene for et signalbygg, noe som kan tolkes som at kommunen ønsker en ekspressiv arkitektur som dominerer Ålesundet. En reguleringsplan må i stedet betone tilpasning til den verneverdige bebyggelsen.

  • Illustrasjoner til reguleringsplanen viser et frittstående bygg uten referanser til gater og fasadeliv i nærheten. En ny reguleringsplan må forankre bygget til byplanen med gatebredder som i den historiske bykjernen.

  • Reguleringsplanen baserer seg på dagens overdimensjonerte vegkryss mellom Notenesgata og Korsegata, en utforming som gjør stedet lite innbydende. Dette krysset må reduseres i størrelse og utføres med gaterom som i resten av byen. Planområdet må derfor utvides slik at vegkrysset tas med i reguleringsplanen.

  • Utformingen av et nytt Notenestorg er ikke vektlagt, og dette stedet har et stort potensial som et attraktivt samlingssted.

  • Salgsdokumentene gir muligheter for privat næringsvirksomhet på byens mest sentrale sted uten ytterligere krav. Et nybygg med unik kontakt med Ålesundet inntil et nytt Notenestorg bør utformes slik at de to nederste etasjene er tilgjengelig for alle. Reguleringsbestemmelsene bør derfor forutsette utadrettet næringsvirksomhet i de to nederste etasjene med funksjoner som utnytter utsikten mot Ålesundet. Dette kan bli byens sentrale treffsted.

  • Ved utbyggingen av Dronning Sonjas plass kan kommunen kreve realytelser fra utbygger som bidrar til å fornye nærområdet. Eksempler er parkens utforming, Notenestorgets utforming, brostein i Notenesgata, gjestebrygger mv.

  • Gjeldende reguleringsplan beskriver ikke en tilpasning til byens historiske arkitektur. Et nytt planforslag basert på områdeplanen og salgsdokumentene risikerer derfor innsigelse fra antikvariske myndigheter. Av den grunn bør antikvariske myndigheter tas med i reguleringsprosessen.

  • Tomten ligger i et område i byen hvor kommunen mangler en helhetlig plan for langsiktig utvikling over 20-30 år: Hva gjør man med Skansegata når betongen i kaia forvitrer enda mer? Skal det alltid være parkering foran St. Olavs plass, og skal den unike Rønnebergbua fortsatt være omkranset av biler, betong og asfalt? Skal Kongens gate være byens hovedgate og gågate eller har andre gater potensiale til å bli strøksgate og promenadeområde? Hvordan binde sammen Utenomsundet og Innomsundet bedre og reparere området rundt Rådhuset? Hva skal til for å gjøre bykjernen attraktiv som et sted å bo i en grønn framtid med mindre bilisme? En kommundelplan for langsiktige tiltak bør derfor foreligge før Dronning Sonjas plass reguleres. Dette fordi Dronning Sonjas plass er et nav for området og bør av den grunn være første trinn i en byreparasjon for havnebassenget og deler av bykjernen.

Kommunen bør utsette salget og regulere tomten selv – ikke overlate dette til private utbyggere som forutsatt. Planarbeidet må utføres i samråd med antikvariske myndigheter, som besitter den nødvendige fagkompetanse. Slik kan byen bevares.