Hvor mye kan denne mannen tåle?

Nok en gang kunne vi høre en statsråd bruke ordene «mitt ansvar», da Sandra Borch gikk av fredag. Den sjette i rekken av statsråder som på pinlig vis må forlate regjeringen. En regjering som allerede er så skadeskutt av statsrådsskandaler, at man kan begynne å lure på om de i det hele tatt er skikket til å styre landet. Og nok en gang måtte en presset Jonas Gahr Støre stå i stormen og svare på spørsmål om tillit og skikkethet.

Valgt på tillit

For smak litt på dette ordet: TILLITSVALGT! Valgt inn i vår lovgivende forsamling av oss, og gitt tillit til blant annet å vedta lover og regler som vi alle må følge. Og selv om en statsråd ikke nødvendigvis er folkevalgt og sitter på Stortinget, representerer de likevel det politiske toppsjiktet i landet vårt.

Og som om ikke dette var nok: I skrivende stund er enda en statsråd i hardt vær. For i løpet av helgen viste det seg at det også kan stilles spørsmål ved masteroppgaven til helseminister Ingvild Kjerkol, og tilliten til henne som statsråd er tema i samtlige store mediehus – dag ut og dag inn.

Forvitrer fra innsiden

Nettopp denne tilliten, tillit til hverandre og tillit til de som styrer oss, har i årevis blitt fremhevet som kanskje den største styrken ved det norske demokratiet. Nå tæres det på denne tilliten, og det fra innsiden av maktens korridorer i Norge. Dette er ikke bare bekymringsfullt, men rett og slett en eksistensiell katastrofe for demokratiet vårt. For hvis vi ikke kan stole på disse folka, hvem kan vi da stole på?

Ser forskjellen

Selvsagt ser også jeg at det er forskjell på de ulike sakene. For mens Anette Trettebergstuen tross alt bare var ei god venninne med en kul jobb og som ga muligheter til gode venner, er det flere kommentatorer som sammenligner Sandra Borchs fusk med det en viss politiker med forkjærlighet for ost og kule solbriller gjorde for litt tid tilbake.

Triste greier

Selv om solbrille- og Solbergsaken ikke har noe som helst med den sittende regjeringen å gjøre, virker også disse forsterkende på det totalbildet mange av oss er i ferd med å få av det norske politiske miljøet om dagen.

Og selv om dette virkelig er oppriktig og kommer helt fra bunnen av hjertet mitt, er jeg ikke så sikker på om den sittende statsministeren er særlig begeistret for å få akkurat mine assosiasjoner knyttet til sin statsministergjerning: For uavhengig av egne politiske preferanser, eller om jeg mener at den sittende regjeringen gjør en god eller dårlig jobb, så har jeg, som borger og medmenneske, oppriktig vondt av Jonas Gahr Støre. Nå må han snart slippe å få kastet mer dritt fra innsiden – fra sine aller mest betrodde. For det han har vært gjennom av statsrådskandaler de siste månedene, er rikelig til at ethvert normalt fungerende menneske mer enn en gang må ha tenkt tanken om at når skal nok være nok?