To kamper på rad med to avgjørende keeper-tabber. Forrige søndag AaFK-seier med 1-0 etter at Rosenborg-keeper Andre’ Hansen rotet det til, så et susende skudd og scoring signert Markus Karlsbakk.
Fredag var det lagets egen keeper, Sten Grytebust, som på en eller annen uvirkelig måte glapp ballen, og dermed hjem fra Hamar med tap. Tabben, 11 minutter før slutt, ga seier til HamKam med 2-1.
Dermed fra jubel til stor smerte på fem dager, og samtidig ubønnhørlig tilbake til bunnplass på tabellen.
Den flotte seieren over Rosenborg tente så absolutt et håp om seier mot HamKam, en seier som også ville vært årets første på bortebane.
Hva seier i to kamper på rad hadde gjort for både motivasjon og selvtillit forstår vi alle. Men dessverre, tabbe er tabbe og gjort er gjort, slik gikk det ikke. Håpet brast, og det lille pusterommet etter seieren over Rosenborg ble brått avsluttet.
Ny keeper
I etterkant av Grytebust-tabben har flere supportere ytret kraftige meninger om at det er på tide med et keeperbytte. Det viser engasjement, men parallelt er det jo helt forkastelig å tenke tanken. Maken til usaklighet og dumhet – kanskje også det som er enda verre – skal en lete lenge etter.
For slike absurde ytringer burde alle spart seg for, vanligvis er Sten Grytebust sikkerheten selv, og i tillegg en bauta i spillergruppa. Greit nok at han gjorde en tabbe som skulle koste dyrt denne fredagskvelden, men derfra til å forlange et keeperbytte blir feil fokus.
Før den fatale tabben hadde AaFK-keeperen stått en helt ok kamp, i forrige kamp var han blant lagets beste spillere med flere gode redninger, og ser vi lenger tilbake – gjerne også fjoråret – har Sten Grytebust vært lagets desidert viktigste og beste spiller.
At han er en kapasitet for dagens AaFK-lag er hevet over enhver tvil, og slike spillere fortjener ikke gufsen av sure og ekle ytringer når de en sjelden gang gjør feil. – Den ballen holder jeg 100 av 100 ganger, sa Grytebust etter kampen. Det sier alt om hva han mente om tabben.
Jeg behøver egentlig ikke å si noe mer. Bortsett fra – som i dagens tittel – at en er null, og to er to. Som betyr noe så enkelt som at en tabbe kan/må aksepteres, og bør gå rett i glemmeboken. Skjer samme feil eller tabbe enda en gang blir det noe helt annet, da må det på en eller annen måte bli konsekvenser.
To scoringer
Men tabber aldri så mye, fremgangen og stegene Markus Karlsbakk har tatt på de to siste kampene har vært gledelig å se. Litt inn og ut under regimet til eks-trener Lars Arne Nilsen, nå tyder alt på full tillit og en sikker plass i startelleveren som venstre indreløper.
Lagets nye formasjon, 4-3-3, ser ut til å passe meget bra for han, og ikke minst virker det som det tidligere samarbeidet med Christian Johnsen fra tiden i Raufoss bærer frukter.
Jeg har tidligere påpekt – også før han ble utlånt til Raufoss etter 2020-sesongen – at han har en utmerket skuddfot, og at den må dyrkes for alt den er verdt. Både mot Rosenborg og HamKam så vi hvilken spisskompetanse som bor i han når han får sjansen til å skyte fra en avstand mellom 16 og 20 meter. I begge kamper ble det scoringer, presist og hardt plassert.
Å snakke om signaturscoring er kanskje for tidlig, men fortsetter han på samme måte i de kommende kamper er det i høyeste grad relevant å definere hans scoringer på den måten.
I tillegg til sans for scoringer har unggutten med Aksla-bakgrunn en god basis-teknikk, har driv i steget og er også arbeidsom både med og uten ball. En venstre indreløper-posisjon passer som hånd i hanske, og greier han bli litt kjappere og mere temposterk kan dette bli virkelig bra. Og i hvert fall om han parallelt jobber hardt for utvikle duellstyrke både langs bakken og i luften.
Men intet kommer av seg selv, det kreves disiplin og ikke minst en sterk vilje i alle treningsøkter om skal det bli progresjon i utviklingen.
Søndag kommer Odd til Color Line stadion, vil vi også i den kampen kunne juble over scoring av Markus Karlsbakk? Fra mellom 16 og 20 meter. Se ikke bort fra det.