Det har den siste tiden vært mye støy rundt ulike byutviklingsprosjekter. Aller mest diskusjon har det kanskje vært rundt gateterminalen i Keiser Wilhelms gate og utplasseringen av ulike installasjoner på noen sentrale plasser i Ålesund. Sistnevnte er et prosjekt jeg ikke helt klarte å forstå før jeg fikk bakgrunnen for det skikkelig forklart. Uten noen videre diskusjon rundt akkurat det: Selve prosjektet henger faktisk på greip det, så kan det nok diskuteres om kommunikasjonen ut til publikum har vært god nok, særlig i forkant.

En fellesnevner

Men en fellesnevner for begge disse prosjektene har vært at det har vært mye fokus knyttet til å lage gode byrom der mennesker, og ikke bilen, skal prioriteres. Det er i utgangspunktet gode tanker og er i alle fall tankegods som har vært gjennomført med stor suksess i andre byer, blant annet i Drammen. Utrykket «Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen» hadde nok sitt utspring i at byen tidligere kun var et sted man reiste gjennom – så raskt som mulig.

Tok grep

Etter at de valgte å fjerne mye av biltrafikken fra Drammen sentrum, har elvebyen Drammen blomstret. Prisene på boliger og næringseiendom gikk opp, og innbyggerne og tilreisende har fått et helt annet forhold til byen. Diskusjonene gikk ganske så høylytt også der, som i mange andre byer, når man gjorde radikale grep. Men de færreste vil nok i dag tilbake dit de var. Enig eller uenig, slike endringer kommer ikke uten utfordringer. Det gjør det heller ikke her i byen.

Kan lære av andre

Jeg tenker at det nok finnes mye overføringsverdi å hente fra andre byer. Likevel er det viktig at man i all sin iver etter å få fjernet bilene fra bygatene klarer å ha flere tanker i hodet samtidig. Å innføre tilnærmet bilfrie soner også i vårt bysentrum er kanskje ikke en dum ide. Og kanskje bør den nye bydelen på sørsiden være et slikt sted. Men å gjøre allerede tilgjengelige områder, der folk tjener til livets opphold, mindre tilgjengelige, krever i alle fall bifall fra de som berøres mest - de som driver næring. For det er jo det byen er bygget på.

Det handler alltid om folk

For selv om jeg støtter grunntanken, blir det litt rart for meg når bilen settes opp mot mennesker, eller bilister opp mot folk flest. For inne i alle disse bilene er det folk, i alle fall som hovedregel, når de ikke står parkert. Dette er mennesker som har et eller annet ærend, skal til lege, på biblioteket, er ute for å handle, eller bare skal treffe andre mennesker. Men de må da kunne klare å gå noen hundre meter, ta bussen, eller sykle når de skal gjøre slikt, sier noen. Men er det så enkelt? Jeg er ikke så sikker på det.