Sist byen ble bygget om, var etter brannen. Den gang ble det bestemt at den skulle bygges opp igjen i mur og stein. I disse dager hugges og sages det på fjøler og stokker i sentrum. Noen har funnet ut at det er for mye betong og stein i sentrum.
Dersom de samme personene ser opp fra skrivebordet og rusler seg en tur i byen vil de oppdage mange flotte byrom. Hva med Storhaugen? Vedlikeholdt av en gjeng entusiaster som får omkring 10.000 kroner i årlig tilskudd fra kommunen. Aksla? Vedlikeholdt og drevet av en annen gjeng entusiaster året rundt. Dette er et hån mot frivilligheten når disse entusiastene ser at det brukes 6,2 millioner på en idefase / tenkefase om byrom.
Mellom fire og fem årsverk går i lønninger til «tenkerne». Etterpå skal vi muligens måtte bevilge tosifrede beløp på å realisere de «tenkte» prosjektene.
Byparken og Wishful Think
I min barndom var scenen i byparken flittig brukt til arrangement på 17 mai og ved andre anledninger. Fra den tiden husker jeg blant annet flere utekonserter. En jeg husker spesielt godt var med gruppen Wishful Thinking i 1973. Det som forundret gruppens medlemmer mest, var at det var lyst til midnatt og en fantastisk stemning. I disse dager vandrer tusenvis av «trengende turister» daglig forbi tomta hvor dette foregikk. Alle på vei til eller fra Fjellstua. Byens borgere som frekventerer parken, er vel også til tider «trengende». Enhver bypark av en viss størrelse bør av toalett fasiliteter.
Er det Wishful Thinking?
Kan det tenkes at disse kommunale tenkerne også stikker fingeren i asfalten og innser at der finnes byrom som kan utbedres til alles fordel, uten å fylle sentrum med plank? Eller er det «ynskjetenking» fra min side. En av Aksla Vel sine medlemmer har skissert en løsning for parken. En løsning som ikke trenger å provosere flere av byens borgere. En løsning som dekker mange av byens trengende behov raskt.
Slutt med tenkingen, bygg opp igjen scena i byparken med WC og kiosk fasiliteter i kjellerplanet. Dra gjerne plankestabelen opp i amfiet. Der får de i hvert falle en funksjon og nytte. Da uten å lage for mye styr med arkitektkonkurranser og annet. Byens borgere fortjener å se at alle millionene som har vært brukt i prosjektet «Byen som regional motor», virkelig materialiserer seg i noe nyttig, som både styrker det urbane kultur livet og samtidig har en funksjon alle «trengende» trenger.
Dette behøver ikke være Wishful Thiknig hverken fra meg eller kommunalt ansatte, men realiserbart innen kort tid.
Arne Almås
Ålesundlista