For et par tiår siden ytret jeg meg om regjeringssamarbeid – og om hvilke partier jeg mente Arbeiderpartiet burde samarbeide med. Da skrev jeg at KrF og Senterpartiet var naturlige samarbeidspartnere. Jens Stoltenberg mestret siden å lede en samarbeidsregjering utgått fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV (2005-13). Det var den gang.

I dag regjerer Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet. Vi ser med tydelighet hvordan det går. Arbeiderpartiet har nå en oppslutning på under 15 prosent og at Senterpartiet er under sperregrensa.

Senterpartiet har fått utfolde seg i fri dressur. Det startet med reversering av fylker og foreløpig en kommune, til protester fra mange lokale Arbeiderparti-politikere rundt om i landet. Så har regjeringen hanglet videre, nesten uten mål og mening. Selv om noen få statsråder har vist seg å være dyktige, så er det på langt nær godt nok.

Selv kommer jeg ikke til å stemme Arbeiderpartiet så lenge partiet skal regjere sammen med reverseringskåte Senterpartiet. Så enkelt er det for meg. Så kan ultralojale medlemmer i Arbeiderparti-menigheten ramse opp saker som de mener er blitt litt bedre med denne regjeringen. De finner nok noe fra de ferdigskrevne listene.

Meningsmålinger er ikke valg. Men når man går bak tallene på meningsmålingene, ser vi at Arbeiderpartiet lekker i alle retninger. Ikke bare til tradisjonelle venstreside-partier som SV og Rødt, men også til partiet Høyre.

Mye kan tyde på at Arbeiderpartiet mister velgere fra den såkalte middelklassen. 100.000 velgere har gått til Høyre. Arbeiderpartiet står i et dilemma – hvor de mister langt flere velgere til høyresiden enn til venstresiden. «For å beholde et flertall, vil det være fornuftig å tekkes velgerne på høyresiden», sier forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning. Støre må bestemme hvilken lekkasje det er viktigst å tette, til høyre eller til venstre, sier flere statsvitere. Jeg tror det vil være fornuftig å lytte til folk utenfor partiet.

Arbeiderpartiet er nødt til å velge retning. Skal partiet fortsatt samarbeide med reverseringskåte Senterpartiet, gå til venstre på partiskalaen eller tenke nytt og gå til sentrum og høyresiden for et mulig samarbeid? Det er kanskje på tide å gå bort fra aksen venstre–høyre i norsk politikk.

Det danske søsterpartiet har tenkt i helt nye baner og fått til et spennende politisk prosjekt. Danmark har nå fått en blokkoverskridende regjering under ledelse av Mette Frederiksen - med Socialdemokratiet, Venstre (noe lignende norsk Høyre) og Moderaterne (nytt parti). Venstresiden er feid av banen, og det samme er høyrepopulistiske Dansk Folkeparti. Vi får se hvordan det går.

Hvorfor kan ikke Arbeiderpartiet gjøre noe lignende? Da holder man unna både Senterpartiet og Fremskrittspartiet i fremtidige regjeringssamarbeid. Det tror jeg ville vært bra for landet. Statsminister Støre, derimot, aviste dette på pressekonferansen like før jul.

Arbeiderpartiet kan tildeles departementer som partiet tradisjonelt har styrt på en god måte - som barn og familie, sosial og arbeid, utdanning, finans - for å ta noe. Så kan for eksempel Høyre lede departementene for justis, for utenriks, for forsvar og for samferdsel.

Antakeligvis er dette synspunkt som kan betegnes som «å banne i kirka» for mange. Og det er langt frem. Men ett er i hvert fall sikkert: En regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet er ikke liv laga.

Reidar A. Falch Jørgensen er tidligere lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Ålesund.