Bernt-Åge Grimstad, som ifølge ham selv «egentlig er pensjonist», har gitt ut éi bok før, om ledelse. «Utspring frå Storsteinen» er det første skjønnlitterære verket hans.

– Å skrive dikt var noe som tok seg opp med koronatida. Etter at jeg hadde publisert noen av dikta på Instagram og på hjemmesida mi, ble jeg oppfordra til å gi dem ut – og det har jeg gjort nå, sier han med et stort smil.

Både bokmål og nynorsk

Diktsamlinga har han gitt ut på eget forlag, og han har valgt å skrive på begge målformer:

– Jeg er oppvokst på Hessa i den tida øya tilhørte Borgund kommune, så jeg hadde jo nynorsk som hovedmål i barneskolen, men siden har jeg også skrevet mye bokmål. Når jeg skriver dikt, er det slik at det av og til føles mest naturlig å skrive på nynorsk, mens andre ganger synes jeg det passer best med bokmål, forteller han.

Tittelen på samlinga viser til en stor, mosegrodd stein på Hessa, som Bernt-Åge ofte satt og funderte og filosoferte på i barndommen. Der, forteller han, fikk han fart på kreativiteten sin. Så når han nå i godt voksen alder gav seg i kast med å skrive dikt, ble Storsteinen og oppveksten et naturlig sted å starte. Første avdelinga i samlinga, «Til Hessa», er derfor via dette.

– Hele følelsesspekteret

– Generelt er det mye glede og kjærlighet i dikta mine, men jeg dekker hele følelsesspekteret, fra humor og glede til de tyngre følelsene. Vi mannfolk er vel ofte ikke flinke nok til å snakke om følelser, men kanskje dikta mine kan gjøre det litt lettere?

Sin yrkesbakgrunn har Bernt-Åge fra bank – først Sunnmørsbanken, dernest Kreditbanken og så Nordea. For tida holder den 69 år gamle «pensjonisten» på å ta utdanning som mental trener, men det kommer flere dikt også. 1. juni kunne man høre ham lese fra «Utspring frå Storsteinen» på Ålesund bibliotek.

Hverdagsdikt

Dikta til Bernt-Åge Grimstad kan vel ellers sies å passe inn i sjangeren som gjerne kalles «hverdagsdikt». «Morgondogga» er et eksempel fra ei avdeling i debutsamlinga som har fått tittelen «Kjensle av livet»:

Morgondogga ligg der

som eit klamt, grønt teppe

og ventar på at sola skal skine

frå ein skyfri himmel

og endre landskapet

med sine varme strålar

slik at spora etter Robotklipparen

ikkje lenger vert synleg.

Etter morgongry

speglar sola seg

i det klåre sjøvatnet.

Den vakre septemberdagen

ventar på å bli teken

i bruk og nytast i fulle drag.