En danseforestilling som beveger seg gjennom hele kulturhuset, også de romma som publikum vanligvis ikke får se; et bestillingsverk som hyller kulturhusets beliggenhet, inn mot byens «hage»; og en historierik utsmykking som endelig vises fram i sin helhet. Det er jubileums-sommergaven fra Parken kulturhus til publikum.

– Det disse arrangementa har som felles, er at de, sammen med de andre jubileumsprosjekta, binder sammen kulturhuset som hus. Takket være arkitekt Kjell Oscar Pettersens visjoner, har vi et kulturhus med en unik visuell profil som skiller seg ut i bybildet. Huset fikk jo også kommunens byggeskikkpris året etter det stod ferdig, sier kulturhusleder Hans Pareliussen.

Fornøyd arkitekt

Pettersen har fortsatt et aktivt forhold til kulturhuset, både som rådgiver og publikummer, og er svært godt fornøyd med måten huset har utvikla seg på gjennom sine første 25 år.

– Den gjengen som er her nå, har gjort en fantastisk jobb. Når man nå også har fått kontor for administrasjonen på kulturhuset, samtidig som man har fått foajeen som har åpna for helt andre typer konserter og arrangementer, har dette blitt veldig bra, sier arkitekten.

Da Oluf for forbi

Om hovedtanken bak kulturhuset forteller Pettersen at på midten av 90-tallet var det slik at nærmest alt av kultur reiste forbi Ålesund, fra «Dyra i Hakkebakkeskogen» til Oluf-revyene. Det fantes rett og slett ikke noe bra sted å spille her i byen.

– Man holdt jo ikke på med anbud den gangen, så jeg satt oppe noen netter og laga en skisse på et hus som kunne brukes til musikk- og kunsthus. Kultursjefen ble begeistra, men kunne ikke engasjere seg, fordi det fantes et kommunalt vedtak om at nytt kulturhus skulle bygges på den såkalte kulturhustomta, som lå nord for rådhuset. Men symfoniorkesteret trengte et sted å spille og dro i gang prosessen, og etter hvert tok det løs, og det hele gikk ganske kjapt og greit, minnes han.

Ferdig til byjubileet

Likevel var det tendenser til panikk den siste tida før den store åpningsdagen 13. april 1998.

– Det hadde vært bestemt lenge at huset skulle stå ferdig til den datoen, som var 150-årsdagen for Ålesund by. Men dette året falt datoen på 2. påskedag, og det var lett kaos i tida rett før påske. Saksbehandlerne i kommunen kom på befaring – noe som var vanlig den gangen, men som de ikke gjør lenger – og uttrykte at de var usikre på om de ville godkjenne før påske … Da ble det litt panikk, men huset fikk godkjenninga og ble åpna 2. påskedag 1998.

Helhetlig utsmykking

Noe som er helt spesielt med Parken kulturhus, sier Pettersen, er hvordan den kunstneriske utsmykkinga er integrert i selve bygget.

– Det er jo ikke det helt store kulturhuset, men du skal leite lenge etter et bygg som har mer helhetlig utsmykking som er så helhetlig integrert og knytta så direkte inn på bygningsflatene – på sink- og glassplatene, poengterer han og trekker fram partituret til Arne Nordheims «Stormen» over hovedinngangspartiet og den særprega utsmykkinga av toalettene og vaskene, utført av kunstnerne Ole Lislerud og Susanne Fagermo.

– Det er få bygg som har så helhetlig og integrert utsmykking som Parken kulturhus, sier arkitekt Kjell Oscar Pettersen (t.h.), her sammen med kulturhusleder Hans Pareliussen. Foto: Kenneth Kamp

Den gjenforente båtfrisen

Den store båtfrisen til Sigurd Winge er ikke integrert på samme måte; den kan tas opp og ned – men nå er endelig hele verket på plass i Ålesunds hovedkulturhus. Og det setter arkitekten stor pris på:

– Frisen til Winge er en utsmykking med stor nasjonal verdi, som vi nå har fått på langtidslån fra Nasjonalgalleriet. For 25 år siden fikk vi to av bitene, til sammen 17 meter, mens resten av det til sammen 30 meter lange verket ble stående på lager i Oslo. Takka være innsatsen fra etterkommerne av Sigurd Winge og en prosess som i sin tid ble dratt i gang av Ørnulf Opdahl, henger nå hele verket, som er sterkt knytta til Ålesund, her på Parken kulturhus. Det er jeg veldig glad for, sier Kjell Oscar Pettersen.

De to andre jubileumsarrangementa som skal vises nå i sommer, er danseforestillinga «Bakom» og bestillingsverket «Innrønt».

Dansen gjennom kulturheimen

Om «Bakom» forteller kulturhusleder Pareliussen at forestillinga er laga av koreograf og filmkunstner Einy Åm-Sparks, datteren til Volda-komponisten Magnar Åm. Hun har tidligere satt opp flere danseforestillinger som går gjennom ulike hus, deriblant Ivar Aasen-tunet i Ørsta.

– Kunstneren har vært her flere ganger for å jobbe fram forestillinga og har latt seg inspirere av alt som publikum vanligvis ikke får se. I forestillinga tar hun publikum med seg på en reise gjennom huset, slik at det nærmest blir vrengt, sier han.

Med seg til å skape forestillinga har Åm-Sparks med seg et kremlag av lokale kunstnere: danserne Tonje Aas Molnes og Martha Standal, performance- og visuell kunstner Henri Koppen, musiker Kristian Skårbrevik, filmfotograf Tyler Sparks og kunstner Solveig Fagermo som kostymedesigner.

Hyllest til sommervinden

Bestillingsverket «Innrønt» er det den Oslo-baserte jazztrioen Maridalen som står for. Ordet «innrønt» er et adjektiv som brukes om en mild sommer-fralandsvind.

– Da vi satte i gang med 25-årsjubileet fikk vi først gitarist og komponist Hedvig Mollestad til å lage et verk med inspirasjon fra vinterstormene. Nå har vi bestilt et verk som tar utgangspunkt i sommerværet og beliggenheten til kulturhuset, med det urbane sentrum på den enes siden og «Ålesunds hage», Byparken, på den andre. At vi gav oppdraget til Maridalen skyldes rett og slett at de spiller fryktelig fin jazz, sier kulturhusleder Hans Pareliussen.

Danseforestillinga «Bakom» kan oppleves 28. og 29. juni, Sigurd Winges båtfrise blir offisielt gjenforent 1. juli (samtidig som det åpnes en utstilling dedikert til kunstnerne Winge, Olav Strømme og Rolf Nesch, samt en lydinstallasjon komponert av Winges barnebarn, Nikolai Winge), mens bestillingsverket «Innrønt» urframføres på årets siste sommerdag, 31. august.