Da Parken kulturhus stod ferdig for 25 år siden, var den blant anna utsmykka med sju deler, til sammen 17 meter, av Sigurd Winges store båtfrise, som ble vist første gang i sin helhet på Verdensutstillinga i New York i 1939. Men fem deler av det totalt 30 meter lange verket ble liggende på lager hos Nasjonalmuseet i Oslo. Nå kan endelig hele den komplette frisen betraktes og beundres i Parken kulturhus.

Sigurd Winge og båtfrisen

Sigurd Winge AS, et selskap som arbeider for å spre kjennskapen til Sigurd Winges kunst, og der to av barnebarna hans er med, har hatt en aktiv rolle både med å få samla hele båtfrisen i Ålesund. I tillegg står de bak utstillinga med kunst av Winge, Rolf Nesch og Olaf Strømme som åpner samtidig som den komplette frisen skal feires, 1. juli. De kan fortelle at frisen har en ganske så kronglete og spennende historie:

– Bakgrunnen for frisen var at Winge, Strømme og Nesch hadde vært og fiska på et felt utafor Ålesund i 1938. Dette inspirerte alle tre til å skape mye forskjellig kunst; ja, jeg vil hevde at det bidro til å heve alle kunstnerskapene med flere hakk. Nesch sitt store verk, «Sildefisket», ble blant anna til på bakgrunn av denne fisketuren, og det samme gjaldt hele hans store serie om sildefisket. Når det gjelder båtfrisen til Sigurd Winge ble den en spydspiss for å få akseptert materialkunst som gyldig kunst i Norge; fram til da hadde dette nemlig nærmest blitt ansett som barnelek, sier en engasjert Eirik Botten Nicolaysen, som er kurator, kunsttekniker, markedsfører med mer for prosjektet «Sigurd Winge – frem i lyset».

To deler av den nå komplette båtfrisen til Sigurd Winge. Foto: Kenneth Kamp

Var ikke norsk nok

Videre forteller han at båtfrisen opprinnelig var tegna som utkast til en konkurranse om utsmykking av Oslo rådhus. Den konkurransen nådde han ikke opp i – fordi han ikke var norsk nok.

– Det ble stilt krav om at de som deltok i konkurransen måtte være nordmenn, og fordi Sigurd Winge var halvt tysk, ble han avvist. Dette førte til stor debatt med helsider med underskrifter i avisene der det ble krev at Winge fikk delta. Det fikk han ikke – men som trøstepremie fikk han lov til å stille ut verket på Verdensutstillinga i New York i 1939, forteller Nicolaysen.

Skuespiller Viktoria Winge, Sigurds barnebarn (og datter av teaterregissøren Stein Winge) forteller videre:

Heftig kunstkrangling

– Det hele ble en skikkelig turbulent historie! Først fikk Sigurd 30 dager på seg til å ferdigstille verket, så ble det frakta over med Amerikabåten. Men etter utstillinga var det ingen som hadde råd til å frakte frisen tilbake! Til slutt var det en Aamot fra Norske kinematografer som sparte opp og betalte for returen. Men Aamot trodde han eide verket, noe han ikke gjorde, siden han aldri betalte Sigurd for det. Så kom krigen, og frisen ble liggende på Colosseum i åtte år, før den ble frakta til Kunstnernes Hus. Da begynte kystbyene å krangle om hvem som skulle ha verket – men ingen snakka om Ålesund, der det faktisk hadde blitt unnfanga!

Kranglinga førte til at båtfrisen på ny ble stua vekk, fram til Nasjonalmuseet kjøpte det i 1969.

Til Parken kulturhus

Året etter at Nasjonalmuseet hadde kjøpt båtfrisen, døde Sigurd Winge brått og uventa, mens han satt opp teaterstykket Antigone. Båtfrisen ble liggende på lager – helt til Ørnulf Opdahl og Kjell Oscar Pettersen kom til å tenke på det og fikk henta inn de omtalte 17 meterne til åpninga av Parken kulturhus i 1998.

– Det var helt fra starten meninga at hele verket på totalt 30 meter, med litt luft mellom de ulike delene, skulle henge på kulturhuset, men slik ble det ikke. Årsaken er muligens at de fem siste bitene er de som inneholder mest glass, mest porselen og mest skifer og på alle måter er de mest sårbare. Men nå har Nasjonalmuseet restaurert dem og gitt dem til Parken kulturhus på langtidslån. Det setter vi veldig stor pris på, og Nasjonalmuseet skal virkelig ha kred for utlånet, sier Nicolaysen, og legger til at så langt han kjenner til, har ikke båtfrisen hengt oppe i sin helhet siden en hovedutstilling om Sigurd Winge på Nasjonalmuseet i 1978.

Til slutt vil de gjerne rette en stor takk til Sparebanken Møre, som med sitt øknomiske bidrag har gjort det mulig å få samla hele den monumentale båtfrisen til Sigurd Winge.

22. juni blir det for øvrig arrangert foredrag om Sigurd Winge og båtfrisen på litteraturhuset i Oslo.

Båtfrisen henger på veggene i inngangspartiet og trappa i Parken kulturhus. Foto: Kenneth Kamp