– Jeg har nå holdt på i 40 år med å sanke ord og uttrykk i Ålesund som er på vei ut. Så tenkte jeg at jeg ville presentere noen av de uttrykka jeg mener er typisk ålesundske og prøve gjøre greie for kossen jeg oppfatter betydninga, sier Harald Grytten.
De som har lest hans byleksikon fra 1979 fra perm til perm, vil nok kjenne igjen en del av orda og uttrykka fra et appendiks bakerst i boka. Men så er det nå slik at det er ikke alle som besitter et nesten halvt århundre gammelt byleksikon – og heller ikke alle som har et slikt, som har lest det fra a til å:
– Gjennom åra har jeg flere ganger blitt oppfordra til å gi ut en egen bok med ålesundske ord og uttrykk, og nå tenkte jeg at tida var inne. Mange av orda er jo enda mer utrydningstrua i dag, og jeg har også tatt med en del flere ord enn jeg gjorde i byleksikonet, forteller Grytten.
Frodige illustrasjoner
I «Stadig ballong. Ord og uttrykk fra gamle Ålesund» er det også mengder av frodige, skisseaktige illustrasjoner til mange av orda, noen i farger og noen i svart/hvitt. De er det samboer Inger K. Giskeødegård som har stått for.
– Jeg er veldig glad i de raske skissene hennes, der hun får fram akkurat det viktigste for at du skal kjenne det igjen, roser han.
Ei tapt sak?
Ett ord som denne innflytta bladfyken merka seg, er nektingsordet «ikkje». Ungdommen – og stadig flere som vanligvis vil karakteriseres som voksne – dropper kj-lyden og går for det harde, kalde og umusikalske «ikke». Det er vel et ord som har blitt lagt til etter byleksikonet? spør vi.
– Nei, det var faktisk med da også! Allerede den gangen var det noen av ungdommene som hadde begynt å si «ikke» – og seinere har det bare blitt verre og verre … Nå er det jo de unge som synes vi er rare, vi som sier «ikkje»!