– Dette var veldig gøy! Dette er kanskje ikke en pris som er så veldig kjent blant folk flest, men i tidsskriftmiljøet henger prisen som Årets tidsskrift veldig høyt, sier den glade og stolte redaktør.
Merete Røsvik tror at noe av grunnen til at «Prosa» har fått den gjeve prisen – for første gang i dette tidsskriftets historie – er at hun har prøvd å finne tema for de ulike utgavene som både spesifikt angår forfattere og oversettere av faglitteratur og samtidig tar utgangspunkt i den pågående samfunnsdebatten.
«Kampsak» og «revisjon»
– Jeg ser blant anna på hvilke bøker som har kommet ut og prøver å finne rammer som får dem til å henge sammen. I fjor hadde vi for eksempel et nummer med hovedtemaet «kampsak», der vi blant anna hadde en tekst av en Friby-forfatter, en artikkel om skeiv sakprosa og en som så på om enkelte av artiklene i Store Norske Leksikon, særlig om kjønn, er prega av aktivisme. Så temaene tolkes bredt, samtidig som de gir en rød tråd for de ulike utgavene, forteller hun.
I neste nummer, som nettopp var ferdig da Nytt i Uka snakka med Røsvik rett før helga, er temaet noe som i første omgang kan høres temmelig tørt ut, nemlig «revisjon»:
– Der har vi blant anna en artikkel der Marte Michelets reviderte utgave av «Hva visste hjemmefronten?» får kritikk fordi skribenten mener hun ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til kritikken hun fikk etter den første utgava, vi har ei sak som tar utgangspunkt i Snorre Valens bok «Utøya-kortet» og som tar et tilbakeblikk på hva som skjedde i etterkant av Utøya, vi har en artikkel som tar for seg de offentlige rapportene fra Riksrevisjonen, og ei som er mor til ei multihandikappa datter, diskuterer språket som brukes i helsevesenet.
Romslig budsjett
Stillinga som redaktør for «Prosa» er ei åremålsstilling, og Merete er nå inne i sitt femte og siste år her. Hun er utdanna litteraturviter og har vært litteraturanmelder i ei årrekke, først i Vårt Land, deretter Dag & Tid og så Klassekampen. I all hovedsak er det skjønnlitteratur hun har anmeldt, men under den forrige redaktøren i «Prosa», Sigurd Hovdenakk, begynte hun også å skrive litt om sakprosa.
– Jobben er veldig givende, og jeg har særlig lagt vekt på å jobbe redaksjonelt med sakene. Målet har vært at hver skribent skal få beholde sin særegne stemme, samtidig som teksten kommuniserer godt også med lesere som ikke har den samme fagkunnskapen. Dessuten er det fint å få jobbe i et tidsskrift som har et så godt og romslig budsjett! Eierne, Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, sørger for at vi har en stabil økonomi, samtidig som vi er redaksjonelt helt uavhengige. Det er en viktig årsak til at vi har kunnet lage et så godt tidsskrift, poengterer redaktøren.
Et godt skolebibliotek
Oppveksten på Godøya, der hun bodde til hun var ferdig med videregående skole, gav Merete rikelig med muligheter til å dyrke interessen for bøker:
– Vi hadde en god del bøker hjemme, og så hadde vi et godt skolebibliotek. Noe mer trengte jeg ikke, sier «Prosa»-redaktør Merete Røsvik.
