Dagens fagdirektør for kunst hos Viti, Benedikte Holen, mener Jugendstilsenteret har vært viktig for Ålesund by i disse åra:
– Det er helt fantastisk at Jugendstilsenteret faktisk ble! Det var helt nødvendig at vi begynte å se verdien av den unike arkitekturen og ikke minst av den konsentrasjonen som vi har av den her i Ålesund, sier Holen, og er full av lovord om dem som i sin tid fikk Jugendstilsenteret opp å gå:
Ildsjeler
– Før Jugendstilsenteret endelig kunne åpne, var det en lang prosess der noen ildsjeler la ned et kjempearbeid. Særlig viktig, både politisk og faglig, var Tor W. Bjørlo, som ble Jugendstilsenterets første direktør, og historikeren Aud Farstad, som gjorde en stor jobb med å få fram viktig dokumentasjon, roser hun.
Hun forteller at Ålesund allerede i 1998 var vertskap for et internasjonalt seminar om jugendstilen. Dette utvikla seg videre til det internasjonale nettverket Réseau Art Nouveau, der Viti er medlem, som arbeider for forskning og formidling av jugendstilarven.
Den første sammenslåinga
I 2005, to år etter åpninga, ble Jugendstilsenteret knytta sammen med Kube, det fylkeskommunale museet for samtidskunst, som ligger i det gamle Norges Bank-bygget. Siden den gang har finansieringa av dobbeltmuseet vært tredelt mellom stat (som står for den største potten), fylke og kommune.
Det å slå sammen to så ulike museum som Jugendstilsenteret og Kube var det enkelte som var skeptisk til, men Holen er opptatt av å bruke det som en styrke for begge to:
– Vi har i min tid ved museet prøvd å utnytte synergien mellom de to ulike musea. Jugendstilen var jo også samtidskunst i sin tid – det var rett og slett det nye!
Tidsmaskin fra ei anna tid
Men etter 20 år begynner også selve museet å få litt preg av å være fra en annen tidsalder. Selv om det hele tida har vært utvikling og endringer i utstillingene, mener Benedikte Holen at det er på tide med litt større oppgraderinger:
– Museet må hele tida være i bevegelse, og det prøver vi på, men vi har for eksempel en «tidsmaskin» som ikke har blitt oppdatert siden vi åpna og som nå er i ferd med å bli en tidsreise i seg selv. Selv om den holder seg overraskende godt, blir det litt rart nå i 2023 å starte tidsreisa i 2003, sier hun.
Trenger utviding og oppgradering
I fjor hadde Jugendstilsenteret & Kube rett i underkant av 30 000 besøkende. Det var en nedgang på 25 prosent fra toppåret 2019, altså det siste året før pandemien, da hele 40 000 tok turen innom dobbeltmuseet. Det var flere enn det gamle apotekerbygget egentlig tåler, ifølge Holen, særlig siden en relativt stor del av av publikummet kom i sommermånedene. Hun ser derfor fram til at senteret etter hvert skal utvide.
For noen år siden gjorde Møre og Romsdal fylkeskommune et såkalt sikringskjøp av naboeiendommen, Kirkegata 1 (der utestedene Dirty Nelly og Mølla holder til). Bygget skal etter hvert brukes til å utvide og oppgradere Jugendstilsenteret & Kube.
– Siden Jugendstilsenteret holder til i et freda bygg, er det vanskelig å gjøre så mye med det. Blant anna er det umulig å få til en universell utforming. Men i tilknytning til Kirkegata 1, som er et verna bygg, vil det trolig bli enklere å få gjort grep for å sikre moderne museumsdrift, opplyser Holen.
Digital rehabiliterings-veileder
I jubileumsåret vil Jugendstilsenteret blant anna gi ut en digital veileder som skal være til hjelp for dem som eier et jugendstilbygg de ønsker å sette i stand. I kjelleren, der museet er plaga med vanninntrenging hver gang det er springflo, skal de lage til noe som Holen kaller «en dynamisk kunnskapslab», der jugendstilarkitekturen og håndverket bak skal vises fram.
– Forskning på jugendstilen er en viktig del av det vi gjør, og vi ønsker å bruke kjelleren til å vise fram en del mindre og større forskningsprosjekter som vi holder på med. Det dreier seg for eksempel om murteknikk og hvordan man kan gå fram for å velge riktig farge på jugendstilbygget sitt, forklarer hun.
– Bruk museet!
Turistene er selvsagt en stor og viktig del av publikummet på Jugendstilsenteret & Kube, men det er også en del lokale som er glade i å ta turen innom. Fagdirektøren skulle likevel ønske at vi som bor her, blir enda flinkere til å bruke det unike museet:
– Vi har jo noen gjengangere hos oss, og det er en del som liker å ta med seg gjester som kommer utenbys fra, men det er mange ålesundere som har bare vært her en gang i skoletida. Jeg er sikker på at mange av dem hadde hatt stor glede og nytte av å komme tilbake av og til, sier Benedikte Holen.