Som tittelen tilsier, er handlinga i Rune Bergs debutroman inspirert av virkelige hendelser. Men det er likevel langt mellom romanen og sannheta: – Jeg begynte tidlig i skriveprosessen å skrive i jeg-person. Resultatet ble et roman-univers som ligner veldig på det jeg selv vokste opp i på Giske, men bortsett fra at hovedpersonen heter det samme som meg, er det ingen andre navn i boka fra oppveksten min, forteller Rune.
Sunnmørske dobbeltnavn
En av fortellingene i boka handler om hvordan hovedpersonen får sitt kalle-mellomnavn, Lisbeth. Rune, som gir inntrykk av ikke å være blant de kuleste guttene, oppdager nemlig at alle de andre har dobbeltnavn. Han konkluderer da raskt med at det er dette som må være årsaken til at han aldri blir valgt først i dødball og ikke får lapper i timene fra de populære jentene. Etter å ha mast på ei mor som står travelt opptatt på kjøkkenet, får han vite at joda, han har et mellomnavn: Lisbeth – samme navn som mora. – Personene i boka måtte ha dobbeltnavn, og jeg ville at det skulle være eksisterende sunnmørsnavn, men samtidig at det ikke skulle være navn på mennesker som faktisk bodde på Giske da jeg vokste opp. Derfor ba jeg folk om å sende meg gode eksempler på dobbeltnavn som finnes i virkeligheten på Sunnmøre, og det er noen av disse jeg har brukt i boka. Videre forteller han at også husa i boka har fått navn som finnes et eller annet sted på Sunnmøre – men ikke på Giske. Unntaket er «Fredly», som både er det virkelige navnet på huset der forfatteren Rune Berg vokste opp og navnet på huset der romanfiguren Rune Lisbeth Berg bor.
Nesten sant
De ulike historiene som fortelles i romanen, springer også ut fra virkeligheten, samtidig som de er rein fantasi: – Historiene har ofte noen frø eller spirer fra den virkeligheten jeg vokste opp i, men så utvikler de seg litt annerledes. Det er derfor jeg har kalt boka for «nesten sanne» historier.
80-tallet
Tidsperioden i boka er hele 1980-tallet, fra hovedpersonen er fire år og fram til han er nesten 14. Den utvilsomt mest betydningsfulle forandringa for Giske i dette tiåret – Ålesundstunnelene – er selvsagt behørig omtalt. Også her er det ei rot i virkeligheta, men akkurat hva som er sant og ikke, er ikke godt å vite for den som ikke kjenner sannheta fra innsida: – I virkeligheten var jeg faktisk med å klippe snora da tunellene ble åpna, men det gjør ikke Rune Lisbeth Berg, humrer Rune Berg.
Oppvekstroman
«Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg» kom i bokhandelen i forrige uke, og da vi snakka med forfatteren hadde han ikke rukket å få så mange tilbakemeldinger. Noen hadde han likevel fått: – Folk som er oppvokst på Giske er positive til boka, men også østlendinger og andre har gitt god respons. Det gjelder for dem som kanskje har vokst opp på en liten plass og kjenner seg igjen, men også for dem som ikke har gjort det. I grunnen virker det som boka treffer alle som har hatt en oppvekst, sier han.
Headhunta
Romanen er gitt ut på velrenommerte Tiden Norsk Forlag, og ifølge den nyslåtte forfatteren, ble han nærmest headhunta til å skrive ei bok: – Det starta med at jeg skulle forklare noe for en kamerat og endte med å sende ham fem-seks sider med noen notater. Det likte han så godt at han spurte om han kunne få vise det til en forlagsredaktør som han kjente. Jeg sa det var i orden, men forstod likevel ingenting da Mattis Øybø i Tiden ringte meg og oppfordra meg til å skrive bok! At det var ham, var ekstra gøy, for han er en så sinnssykt bra forfatter selv, sier han.
Mer på gang
For de fleste er nok Rune ellers mest kjent som kritikerrost musiker og låtskriver (for The Margarets, Number Seven Deli og som soloartist) og de siste åra som produsent for en rekke artister. «Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg» kommer etter hvert også som lydbok, og da med nyskrevet musikk til. Kan hende blir det også flere bøker: – Jeg har i alle fall blitt inspirert til å skrive mer og har noen tanker om litt forskjellige ting jeg kan tenke meg å skrive om, avslører Rune Berg.