– Det er fint og morsomt, til tross for det mørke bakteppet. Men bare to dager før premieren var jeg på nippet til å ombestemme meg og lage et helt anna show, og etter premieren var jeg helt vrak. Så kom de gode tilbakemeldingene, og da jeg så sekseren på terningen i Sunnmørsposten, så rant tårene ...
Den tragiske forhistoria fra juni i fjor er kjent for de fleste: Andrés kjæreste gjennom mange år, Katrine Krogen (helst kalt «Katt»), og to av venninnene hennes var på vei hjem fra premieren på sommershowet på Teaterfabrikken da en råkjører kom susende imot og smadra bilen deres mot veggen i Blindheimstunnelen. Alle tre omkom.
Latter og trøst
Et drøyt år seinere har altså André gjort det umulige og skapt et bejubla og kritikerrost show med utgangspunkt i den tragiske ulykka – et show som både kaller på smilebåndet og gir trøst til andre som er i sorg.
– Tilbakemeldingene fra folk har vært helt overveldende og mye bedre enn jeg hadde håpet. Det har gitt meg en stolthetsfølelse som jeg ikke har kjent på siden Katt gikk bort. På premieren snakka jeg blant anna med to voksne damer, der den ene nylig hadde mista mannen sin. Hun fortalte at hun hadde vært skeptisk før showet, men at hun likte det veldig godt. Det betydde mye for meg. Etter et anna show, på Os utenfor Bergen, var det tre pårørende etter 22. juli som kom bort og ville snakke med meg. Jeg var engstelig for hva de ville si, men de var så takknemlige!
– Bare et menneske
André forteller at en del av grunnideen bak showet er å vise fram sårbarheten og at det fins håp og hjelp å få:
– Jeg har alltid vært en «tøff» fyr som ikke har vært personlig, men har drevet med såkalt intelligent humor. Etter at jeg mista Katt, har jeg skjønt at jeg bare er et menneske, og humoren min har forandra seg og blitt mer personlig. Når folk sier at de blir inspirert og takker meg for showet, så kjennes det fantastisk deilig. Det hjelper faktisk å sette ord på det som er vanskelig, og slik sett kunne showet gjerne hett «Terapitimen». Men en kompis av meg foreslo «Melankomiker», og det syntes jeg var mye bedre, sier han med et smil.
Ingen fasit for sorg
Det gikk ikke lang tid etter tragedien før André skjønte at han trengte profesjonell hjelp om han ikke skulle ende opp som en bitter, gammel mann. Hele prosessen med å be om og til slutt få hjelp, endte opp som en vesentlig del av showet.
– Vi mennesker er så klønete når det kommer til sorg … Jeg følte at jeg sørga på helt feil måte. Men faktisk er det helt vanlig for mennesker som er i sorg, at de føler at de er aleine og at de ikke sørger på den rette måten. I terapien lærte jeg imidlertid at det ikke finnes noen feil måte å sørge på. Det finnes rett og slet ikke noen fasit – selv om jeg prøver å gi en liten pekepinn i showet, sier han.
Sukater og bakdeler
Selv om sorgen og Andrés brutale og plutselige tap er en viktig del av «Melankomiker», er showet mye anna også. Han beskriver det selv som et fullblods standupshow med mye observasjonshumor – og selvsagt også en dose språklig raljering.
– Jeg undrer meg blant anna over hva i all verden vi skal med sukat! Og så er det så mye rart som skjer med språket vårt, og som jeg bare ikke kan la være å kommentere: For eksempel kommer jeg aldri til å akseptere at «bakdel» liksom skal bety en ulempe! En bakdel er jo noe helt anna, utbryter han i en kombinasjon av ektefølt indignasjon og glimt i øyet.
To show i ett
Den melankomiske delen av showet er dessuten pakka inn i en ramme av det som skulle ha blitt et helt anna show:
– Da Katt døde, var jeg midt i et show som skulle hete «Privilegert» og ta utgangspunkt i at jeg er en hvit mann som pusher 50 og bor i Norge. Showet var delvis skrevet av Katt, som ofte kom med innspill til meg og var verdens beste kritiker. Viss hun sa at «det er ikke morsomt», så droppa jeg det. I «Melankomiker» har jeg valgt å starte med deler av «Privilegert»-showet, for å få publikum til å slappe av og tenke på noe anna enn det de venter seg. Så snur jeg det hele etter hvert. Sluttsekvensen er også fra «Privilegert», og hele den scenen er faktisk skrevet av Katt, forteller André Ulveseter.
«Melankomiker» skal nå ut på en liten sunnmørsturné med tre ekstraforestillinger i Ålesund (på Parken kulturhus, to forestillinger fredag 20. oktober og én torsdag 2. november), pluss forestillinger i Fosnavåg, Ørsta, Ørskog og Brattvåg.