Det var imidlertid lite som tydet på at Jacob fra Spjelkavik skulle få en langvarig karriere innen musikk- og underholdningsbransjen. I likhet med mange andre gutter, var det fotball som gjaldt for Jacob i ung alder, mens musikken bare var en interesse ved siden av. Da Jacob begynte på ungdomsskolen kom han inn i et musikkmiljø med ulike bandkonstellasjoner og diverse annet, men det var fortsatt ingen intensjon eller tro på at musikk var noe han kunne tjene til livets opphold av.
– Musikkinteressen min har alltid vært der, men jeg trodde aldri at det var noe jeg kunne holde på med. Kanskje var det en liten drøm å få holde på med noe jeg alltid har syntes var gøy, men som ung så jeg aldri muligheten til det, forteller Jacob Vegsund Gyldenskog.
Dermed gikk veien videre til Stranda og idrettslinja der for Vika-gutten.
– Jeg vaset rundt der i tre år, gikk på ski og drakk pils, sier han lattermildt.
Veien til underholdningsbransjen
Etter videregående begynte Jacob å jobbe som reiseleder. Underveis, litt ut av det blå, fikk han et tips fra en bekjent om en mulighet i underholdningsbransjen. Det førte til at han gikk på audition til en jobb for underholdningskonsernet Wallmans, hvor han endte opp med å få jobb.
– Dette var tilbake i 2004. Da jeg fikk jobb hos Wallmans, flyttet jeg til Skåne og Malmø og jobbet med underholdning i to år der. Etter hvert ballet det bare på seg. Nye jobbmuligheter dukket opp og da ble det til at jeg gikk fra den ene kontrakten til den andre, forteller Jacob.
At det har ballet på seg er å si det mildt. Siden 2004 har Jacob vært med på det meste man kan tenke seg innen underholdningsbransjen, og har vært innom alt fra coverband/partyband og trubadur til store showoppdrag, musikaler og revyproduksjoner i løpet av de siste 20 årene.
– Jeg tror det er det som har gjort at jeg har kunnet holde på med dette så lenge, at jeg har hatt flere bein å stå på. Det er en tøff bransje å overleve og tjene penger i, men siden jeg har hatt et bredt spekter har det vært lettere å overleve i bransjen, mener Jacob.
Eurovision
Fra 2008 til 2014 hadde Jacob 400 forestillinger foran fullt hus på teateret i Örebro, der han sto for alle produksjonene selv. I tillegg har det vært jobber på private yachther og mye annet, men for å finne den aller største scenen 44-åringen fra Spjelkavik har stått på, må vi spole tida tilbake til 2006. Da fikk en svensk artist ved navn Sandra Oxenryd en forespørsel om hun ville representere Estland i Eurovision. Hun takket ja og satte sammen en gjeng med dansere og korister for å delta i den nasjonale finalen i Estland med låten «Through My Window».
– Jeg var med i gjengen av bakgrunnsdansere og korister som Sandra satte sammen. Vi dro til Estland mest for at det var kult å reise og være med på dette, uten noen ambisjoner om å vinne. Men så endte vi opp med å vinne og skulle representere Estland i Eurovision i Athen, smiler Jacob.
Selv om låten ble en skikkelig publikumsfavoritt, holdt det ikke til en plass i den store finalen. Likevel kan Jacob skryte på seg at han har stått på Eurovision-scenen.
– Det var stort å være med på. Det er et enormt stort arrangement, egentlig større enn man tror, og det var jeg ikke forberedt på. Å få stå på scenen foran 25 000 mennesker var veldig artig og en stor opplevelse, meddeler han.
I fat suit foran svenskekongen
De aller fleste vil nok tenke at å delta i Eurovision er blant de største opplevelsene man kan få i løpet av en musikkarriere. Vi måtte derfor spørre Jacob om han selv mente Eurovision-opptredenen var det største han har opplevd i løpet av sine 20 år i bransjen.
– Jeg har vært med på store ting på ulike måter, innleder Jacob før han tar seg en tenkepause.
Etter noen minutter med stillhet begynner han å humre litt for seg selv. Så kommer svaret.
– Det må være da jeg fikk stå på OL-gallaen i 2005 i Stockholm. Da fikk jeg stå inne på Vinterträdgården på Grand Hotel med hele den svenske idrettseliten til stede, utkledd som italiensk kokk i fat suit og sang «O sole mio» for den svenske kongen, ler Jacob.
– I tillegg gikk jeg litt for nær kongen. Jeg skulle jo synge for han, så jeg gikk mot bordet der han satt, ikledd den svære drakten. Da tror jeg en av vaktene hans synes jeg så litt skummel ut, så han spratt opp fra bordet og stoppet meg slik at jeg ikke skulle komme nærmere. Da ble jeg stående et par meter unna og sang «O sole mio» for svenskekongen. Han klappet da, så det var kjekt, legger han til mens latteren fortsatt sitter løst.
Gravemaskinfører
De siste årene har Jacob stort sett jobbet som trubadur, blant anna på Fjordline, hvor han jobbet 14 dagers turnuser. Men i 2020 stoppet alt opp på grunn av koronapandemien. Det gjorde at Jacob bestemte seg for å trappe ned på spillinga og gjøre noe annet.
– I løpet av koronatida utdannet jeg meg til gravemaskinist, så nå kjører jeg gravemaskin. I tillegg har jeg blitt far, så da passet det bra å trappe ned på spillingen slik at jeg slipper å reise rundt så mye. Det trives jeg med, sier han.
Likevel har han ikke sluttet helt med å spille, og Jacob tar på seg spillejobber annenhver helg.
– Jeg liker å stå på scenen, spille musikk og opptre. Jeg tror det hadde blitt et tomrom om jeg hadde sluttet. Det er en veldig fin hobby å ha ved siden av. I tillegg er det en luksus å kunne si nei når det ikke passer. Nå takker jeg nei når det ikke passer og blir heller litt sulten på å spille og føler gleden av å gjøre det, forteller han.
Det gjør også at han setter mer pris på de mindre tingene ved underholdningsbransjen, som å komme hjem og spille i Ålesund, noe han skal 25. november.
– Da blir det trubadur og forhåpentligvis veldig god stemning. Jeg synes det er veldig kjekt og stort å komme hjem og spille. Det kribler og pirrer i magen hver gang, innrømmer Jacob Vegsund Gyldenskog med et smil.