Det var først for åtte år siden han for alvor begynte å fotografere, og i dag er han leder for Ålesund kameraklubb. Først og fremst liker han å fotografere natur, og da litt tett på – men ikke altfor tett, heller.

– Jeg er ikke typen som fotograferer hele Rondane i ett sveip, men driver mest med det som gjerne kalles «intimate landscape». Der mange fotografer store panorama eller går helt innpå med makrolinsa, trives jeg best midt i mellom, forklarer han.

Den hvite skogstjerna er lett å se for insektene der den står i den mørke mosen. (Bilde fra boka) Foto: Stein Lauritzen

Nå har han gitt ut boka «Skogsturer uten klokke. Om å se det store i det små», som er ei samling fotografier og tekster fra et år med langsomme turer i skogen på Sula.

– Jeg er østlending, og det jeg savner mest i Ålesund, er skog. Skog er viktig! Men på Sula er det mye fin skog, og der trives jeg godt. Der går jeg rundt med våkne sanser og opplever naturen i sakte fart.

Stein forteller at han er en nysgjerrig type som liker å gugle og lære om de ulike plantene, insekta og dyra han finner på turene sine. Noen drypp av det han lærer da, har han tatt med i enkelte av tekstene i boka.

– Det er utrolig mye spennende historie i naturen! Enkelte lavtyper er for eksempel full av antibiotika, og ulike planter har jo blitt bruk til å kurere alt mulig av innvortes og utvortes ondskap gjennom århundrene. Et av bildene i boka er et bilde av en fuglekonge, den minste fuglen i Europa. Den er nesten umulig å få gode bilder av, fordi den beveger seg hele tida. Og det gjør den fordi den må spise minst en gang i timen for å overleve!

Furutopp i snøen. (Bilde fra boka) Foto: Stein Lauritzen