Geiranger bryggeri
Geiranger bryggeri har ett juleøl med butikkstyrke og ett for polet: Geitfonna og Stabbefonna.
– Begge juleøla er oppkalt etter store snøras som går hvert år i Geiranger: Geitfonna ved Ørnesvingen kan jeg se bort på fra bryggeriet, mens Stabbefonna er et svært ras som går i fjorden hvert år, sier Frank Maråk, som er daglig leder og deleier i Geiranger Bryggeri.
Maråk definerer det letteste ølet, Geitfonna (4,5 prosent), som en bayer (eller München dunkel som typen også er kjent som).
– Geitfonna er et øl som passer til det meste. Den er brygga på pilsnergjær, eller undergjær, på lav temperatur i lang tid, noe som gjør den lett å drikke, sier han.
Stabbefonna er kraftigere, både i smak og alkoholstyrke – 7,5 prosent. Den er brygga med melasse, altså uraffinert sukker, noe som bidrar til et preg av julekrydder. Maråk definerer Stabbefonna som en old ale, altså en eldre, engelsk type.
– Den er nok best etter maten, enten aleine eller sammen med desserten, råder bryggerisjefen.
Stabbefonna er for øvrig mulig å få tak i både i 2021- og 2022-årgang; kommer man over det eldste, anbefaler Maråk dette, da Stabbefonna er et øl som bare blir bedre med lagring.
Tonga gardsbryggeri
Også Tonga gardsbryggeri i Norddal har ett øl for butikk, bare kalt Juleøl (4,7 prosent), og ett for polet, med navnet Jul på Tonga (7,5 prosent).
– Butikk-juleølet er kobberrødt med en luftig skumtopp og fruktig aroma med preg av malt, tørka julefrukt og litt karamell. Den er forholdsvis lett, men har litt bitterhet, noe som er viktig til den feite julematen, sier Synnøve Bjørnstad hos Tonga.
Det sterkere polølet beskriver hun som å ha fyldig maltkropp, god søthet og litt bitterhet – med et julekrydderpreg fra tilsatt kanel, ingefær og lakris.
Trollbryggeriet
Trollbryggeriet i Liabygda, som produserer Slogen-ølet, har en nyhet for polet i år: en julestout (6,8 prosent). I tillegg har de sitt tradisjonelle Slogen juleøl for butikk (4,7 prosent).
– Butikk-juleølet vårt er et tradisjonelt, bayer-aktig juleøl: Det er litt søtlig, har lav bitterhet og passer godt til julematen. Julestouten har gode julesmaker, men vi har ikke tilsatt noe krydder; smaken er kun basert på malten, gjæra og en amerikanske humle som gir en god bitterhet. Personlig synes jeg nok at julestouten blir litt for kraftig til julematen og vil foretrekke å ta den etterpå, til desserten eller for seg selv – men folk er forskjellige, så det er smak og behag, sier Jørund Ringset.
K.Aa.B
Fra K.Aa.B i Langevåg kommer det også to juleøl i år: Butikkølet Julegeit (4,7 prosent) har blitt akkompagnert av polølet O’Helga Natt (8,4 prosent).
– Det er første gang jeg har laga juleøl med polstyrke. O’Helga Natt er av typen dobbel bokk, et maltfyldig, godt koseøl med preg av karamell og sjokolade, og med et hint av kaffe. Det kan drikkes til julematen, men selv vil jeg nok foretrekke å ta det enten før eller etter, forteller bryggmester og K.Aa.B-grunnlegger Kristine Aarvik Bakken.
Navnet på det sterke juleølet forteller hun at hun valgte fordi O’Helga Natt er en sang som betyr noe for henne og som gir en fin julefølelse. Dessuten var det ingen som hadde brukt det navnet på et juleøl før!
Julegeit beskriver hun som et lettere og friskere øl: et hveteøl tilsatt julekrydder som nellik og kanel, pluss koriander og appelsin, og med en tydelig bitterhet.
– Julegeit kan kanskje best beskrives som en mørk IPA med litt julesmak. Det passer godt både til julematen og for seg selv, sier bryggmesteren.
Molo
Også bryggeripuben Molo kan by på juleøl, men der har de slutta med flasketapping og tilbyr nå bare øl på fat. Navnet å juleølet er Winter Warmer (6 prosent), og bryggerimester Randy Jensen beskriver ølet som dyp rødfarget med aroma av karamell og toffee. Det har medium kropp og oppleves litt kremaktig i munnen, før man får en relativt tørr avslutning med mye karamell i ettersmaken, sier han.