Hva er det som er så bra med Fargespill?

Fargespill er et sted der alle kan føle at de hører til og at de er en ressurs – også de som ikke kan språket enda –, og man får utvikle seg både som menneske og kunstnerisk. Jeg blir vanvittig stolt over det vi får til i fellesskap! Og jeg vet at slike opplevelser er noe som former livet ditt videre. Selv vokste jeg opp med Jugendteateret, og det har betydd veldig mye for meg seinere. Det å få jobbe sammen med den prosessen det er å få en forestilling opp på en scene, det er noe som gir stolthet og selvtillit og som du tar med deg videre i livet.

Hva er du mest opptatt av nå?

Det har vært et år med ekstremt mange prosjekter, og jeg merker at jeg blir mer kreativ når jeg har det travelt. Det er mange år siden jeg har vært så kreativ som jeg har vært det siste året! Forrige gang jeg ble intervjua i 20 kjappe, for en del år siden, fortalte jeg at jeg var på leiting etter en gitarist jeg kunne synge sammen med – og han har jeg nå funnet. Vasco Pinhol og jeg har jobba sammen i om lag et år, og det har vært et veldig kreativt fellesskap. Jeg er jo skuespiller, men har alltid sunget også, men først nå føler jeg at jeg er på vei til å finne min egen stemme. Og jeg har til og med begynt å skrive tekster!

Hva bruker du fritida di på?

Fritid og jobb går veldig over i hverandre – det er en livsstil. Men jeg går tur med hundene mine og prøver å trene litt.

Hva er den største kulturelle opplevelsen din?

Det å få stå bak fargespillerne og støtte sangen deres mens de gjør sitt aller beste og salen tar imot dem med applaus, det er en veldig stor kulturell opplevelse. For meg personlig var det også stort å få stå på scenen på en stor konsert i Portugal, sammen med Vasco.

Hvilken bok ligger på nattbordet?

Der ligger det sju bøker – både skjønnlitteratur, dikt, populærvitenskapelige bøker og – selvfølgelig! – selvhjelpsbøker. Jeg har lest litt i alle, men har ikke fullført noen av dem, fordi det har vært så travelt det siste året. Men den siste boka jeg leste helt gjennom, var «Den lille prinsen» av Antoine de Saint-Exupéry. Den leste jeg for øvrig utdrag fra på Dråpe da Ålesund Teaterforening feira 50-årsjubileet nylig.

Favorittmusikk?

Jeg jakter på de gode melodiene og de gode, særegne stemmene. Det er viktig for meg at personligheten til artisten skinner gjennom, og da kan det være alle slags sjangre, fra heavy til jazz, klassisk, techno og pop. Jeg var på konsert med Nick Cave & The Bad Seeds sammen med dattera mi i sommer, og det var en kjempeopplevelse!

Hva ser du på TV og strømmetjenester?

Nesten ikke noe, men av og til ser vi på «Nytt på Nytt» til fredags-tacoen. Egentlig elsker jeg store dramaserier, men i år har jeg ikke hatt tid til å følge med på noe. Men jeg så at det var kommet en ny sesong av den elegante og brutale krimserien Peaky Blinders, og den må jeg få sett.

Favorittmat?

Indisk, sushi, meksikansk … Jeg er veldig glad i god mat! Men kanskje aller mest i indisk.

Hvilken app ville du ikke klart deg uten?

Jeg bruker Facebook og Instagram ganske mye – i perioder altfor mye. Men de er viktige for meg i jobben, både med Fargespill og for å profilere meg som artist.

Hva er den viktigste politiske saken for deg?

Politisk er jeg rødgrønn, og jeg er veldig for at alle skal ha like muligheter, uansett hvilken familie de vokser opp i. Men hjertesaka mi er kulturen: Kultur er så mye viktigere for folk enn mange er klar over – også for helsa vår. Kulturen må ikke nedprioriteres!

Er du fornøyd med kollektivtilbudet der du bor?

Jeg bor nær bussen, men bruker den lite. Det var veldig bra de månedene vi hadde gratis buss – da tok i alle fall dattera mi bussen mye mer enn hun pleier. Buss skulle vært gratis for alle opp til 18 år, slik at økonomi ikke så lett setter en stopper for hva barn og unge kan gjøre på fritida.

Hva er du mest fornøyd med på hjemplassen din?

Folka! Og så er det en kjempebonus at det er veldig vakkert her og at vi har en fantastisk natur. Men det er menneskene som er viktigst.

Hva gjør du om ti år?

Da har jeg gitt ut tre album! Og Fargespill har blitt en stolthet for hele byen og har vokst seg til en stor institusjon! Jeg håper også at jeg har fått være med å løfte kulturtilbudet i Ålesund enda noen hakk.

Hva ville du ha gjort om du fikk ti millioner kroner?

Det er jo helt utopisk … Men jeg hadde i hvert fall betalt ned på huslånet. Og så hadde jeg kanskje skapt et lite, hjemmekoselig kulturhus der barn og ungdom – og voksne – kunne utvikle seg med ulike kulturaktiviteter.

Hva er den beste oppfinnelsen gjennom tidene?

Det må være noe innen kommunikasjon: Språket, trykkekunsten eller internett. Internett er en helt fantastisk oppfinnelse, samtidig som den også er forferdelig.

Hva er ditt favorittreisemål?

Bjørnsund! Det er et fraflytta fiskevær utafor Bud i Hustavika, der vi kan se Ona langt ute i havet. Mor mi hadde barndomshjemmet sitt der. Ellers liker jeg best å reise til nye plasser og ikke besøke de samme om igjen og om igjen – men til nå har jeg bare vært i Europa, og jeg har lyst å reise utafor også.

Hva kunne du tenke deg å lære?

Mye! Å spille gitar og piano, flere språk, kjøre båt – jeg tok båtførersertifikatet i år, men må ha mer praksis før jeg gjennomfører drømmen om å kjøre båt til Bjørnsund. Og jeg har lyst å lære å dykke og å spille inn musikk.

Hva er det mest unødvendige du eier?

Jeg har for mange ting som jeg bruker altfor sjelden – som et strykejern. Men hva som er aller mest unødvendig? Det var vanskelig … Kanskje en steiketakke? Nei, det må være kjøttkverna til Kenwooden! Den kommer aldri til å bli brukt, så den burde jeg selge …

Hva gjør du for miljøet?

Jeg har laga en insektforestilling for barn! Målet er å få barna til å undre seg over insektene og hvor fantastiske de er. Ellers kildesorterer jeg og begrenser det å kjøpe ting, blant anna. Miljøet er noe jeg er veldig opptatt av.

Hva er meninga med livet?

Å aldri slutte å lære nye ting, og å være en støtte og inspirator for deg selv og dem som er rundt deg. Og så kan man prøve å leve etter dette sitatet fra «Den lille prinsen»: «Det er kun med hjertet man kan se riktig; det vesentlige er usynlig for øyet.»