Skuespiller Amalie Ibsen Jensen veksler ufortrødent mellom teaterscenen og filmlerretet. For tida er hun på turné med Riksteateret og «Detektivbyrå nr. 2 – Operasjon Teater». Hun har også hovedrolla i filmen som sist mandag hadde verdenspremiere og åpna Tromsø Internasjonale Filmfestival, «A Human Position» av ålesunderen Anders Emblem. Under åpningsseremonien stod hun på scenen med den kritikerroste barneforestillinga som er basert på Jørn Lier Horsts populære bokserie, sammen med kjæresten og ei god venninne, som begge også er med i filmen.

Åpningsfilm

– Det var veldig stort at den vesle lavbudsjettfilmen med nokså ukjente skuespillere ble valgt til å overta som åpningsfilm da Erik Poppe måtte trekke sin storproduksjon med fullt budsjett og en rekke kjente skuespillere! Heldigvis fikk vi tatt en dagstur oppover seinere i uka, så vi fikk med oss ei visning før vi måtte nedover til nye forestillinger med «Detektivbyrå nr. 2», forteller hun.

Filmen har for øvrig blitt svært godt mottatt, og til og med i utlandet har de øynene opp for den. I slutten av måneden skal den nemlig vises på en stor, internasjonal filmfestival i Rotterdam.

Foto: Stillbilde fra A Human Position

Gøy med barn!

På scenen har Amalie foreløpig først og fremst spilt i barneforestillinger, men det trives hun godt med.

– Jeg elsker å spille for barn! De er et så gøy publikum, for de er så umiddelbare! Men jeg gleder meg også til jeg får bryne meg på litt mer voksenteater etter hvert.

Stillferdig film

Voksen-strengene får Amalie imidlertid spille på i «A Human Position»:

– Anders har et veldig stille og langsomt filmspråk, og i filmen hans får jeg være en helt annerledes versjon av meg. Filmens hovedrolle, som spilles av meg, er en journalist i Ålesund som skal skrive en sak om en asylsøker som skal tvangsutsendes. Filmen gir både et innblikk i livet til denne journalisten, som må lære seg å se hva hun har og ikke bare hva hun har mista, og i en samfunnsendring. Samtidig er det også et portrett av en by – Ålesund, forteller hun.

Motiverende dramalinje

På veien mot skuespillerkarrieren valgte Amalie å gå på dramalinja på Fagerlia. Det er et valg hun gjerne anbefaler andre, enten de har konkrete tanker om å bli skuespiller eller bare ønsker seg noen fine, kreative skoleår:

– Det gir motivasjon i en tung skole-hverdag å få drive med noe man brenner for! Vi hadde veldig fine lærere, og kom i ei klasse med mange som jobba mye og som hadde store ambisjoner. Jeg fikk nye venner som kom fra helt andre plasser, men som jeg likevel hadde noe felles med, og vi hadde mange spennende samtaler og filosoferte mye sammen. Det var veldig fint!

Amalie trekker også fram at lærerne på Fagerlia lot dem utforske alle sider ved teateret og hva det kan være:

– Selv har jeg alltid hatt en skapende inngang til teateret, og som skuespiller trenger jeg å få være med i prosessen fram mot det ferdige stykket, sier hun.

Veien fra videregående

Etter Fagerlia var Amalie i alle fall ikke mindre klar for å bli skuespiller enn hun hadde vært. Hun søkte og kom inn på Forstudium Teater, en kommunal, ettårig teaterskole i Oslo som bare tar inn 16 studenter i året. Der fikk hun seg først et aldri så lite sjokk – men det viste seg å være bare positivt:

– Jeg kom der med ganske så mye selvtillit, men der var det jammen folk med store ambisjoner! Jeg følte meg liten … Men så ble jeg motivert av å møte disse folka, og det ble et veldig givende år!

Etter Forstudium Teater søkte hun seg videre til Kunsthøyskolen i Oslo, men kom ikke inn og endte med et skolefritt år der hun fortsatte å spille mye teater. Året etter kom hun i stedet inn på den treårige teaterutdanninga ved NordUniversitet i Verdal i Nord-Trøndelag.

– Der oppe er de kjente for å ha et utmattende program, men selv om det var hardt, var det veldig kjekt og kjempelærerikt! Ja, det var rett og slett dritgøy!

Ballen begynte å rulle

Sammen med noen medstudenter stifta hun teaterkompaniet Feil Teater mens hun studerte i Verdal. De produserer sine egne, nyskapende teaterstykker og holder det gående for fullt.’

– Da jeg var ferdig med bachelor-graden min, var jeg forberedt på at jeg ikke kom til å få jobb, men etter kort tid begynte ballen å rulle … Jeg husker da jeg var liten og fortalte at jeg ville bli skuespiller, fikk jeg alltid høre at dét går det ikke an å leve av. Men det gjør det faktisk! – om man virkelig vil det og står på, poengterer Amalie Ibsen Jensen.