«Eg é jo bare en shitkid fra Laksevåg», sier Marcus Kabelo Møll Mosele om seg selv i starten av dokumentarfilmen «Si ingenting», som har kinopremiere nå på fredag.

Filmen framstår som et upolert og ærlig portrett av et menneske som på den ene sida har sine indre demoner som driver ham ut i kriminell adrenalinjakt, og som på den andre sida har kunstnerisk og kommersiell suksess med fengende raplåter basert på sitt eget berg- og dalbaneliv. Når det hele blandes med en unggutts kjærlighet til mora, som ble eneforsørger etter at faren stakk av da Marcus var bare to år gammel, begynner det å danne seg et bilde av en ganske sammensatt fyr.

Ikke lengre gira på fengsel

Marcus har vært åpen om at han har ADHD, og i filmen kommenterer advokaten hans – etter å ha fått ham frikjent for ran (men han ble dømt til 28 dagers fengsel for ulike småting) – at han har «impulskontroll som en treåring». Det fører ikke til noen protest fra Marcus, som i stedet lettbeint slenger ut at han «nok skal inn igjen [i fengsel] en gang i livet» – bare ikke helt med det første, for der og da måtte han være der for mora, som hadde blitt ramma av kreft.

I et videointervju med Marcus, som publiseres her på aesby.no, den nye nettsida som Nytt i Uka lanserer i dag, forteller han at han ikke lenger har noe ønske om å komme tilbake i fengselet. For livet har blitt så bra utenfor, og han er ikke lenger lysten på å risikere å ofre suksessen til Kamelen.

Marcus Kabelo Møll Mosele, bedre kjent som artisten Kamelen, har nettopp landa med helikopter på Langelandsmarka for å være til stede under visninga av «Si ingenting» på Odeon Ålesunds aller første studentkino. Foto: Jan Erik Finsæther

Møtet med faren

En større del av filmen handler om Marcus’ reise til Botswana for å treffe faren, musikeren Banjo (!) Mosele, som brått hadde tatt kontakt etter å ha vært helt taus og fraværende i mange år. Han blir godt tatt imot av hele familien, men da Marcus konfronterer faren og forteller hvor vanskelig det har vært for ham at han overhodet ikke har gitt noe livstegn fra seg i alle disse åra, er det lite forståelse å få.

Etter turen til Botswana, ble det igjen slutt på kontakten med faren, forteller Marcus i intervjuet på aesby.no.

Kamelen har blitt karakterisert som Norges første, vellykkede gangsterrapper. Men til gangsterrapper å være, framstår han som en ualminnelig trivelig og jovial kar. Foto: Jan Erik Finsæther

Engasjerende og interessant

«Si ingenting» er en engasjerende og fengende dokumentarfilm som gir et sammensatt og interessant innblikk i Kamelen/Marcus og noe av det som har gjort ham til det mennesket og den artisten han er i dag. Filmen er også et særdeles godt håndverk, både når det gjelder regi, produksjon, klipping og lydsetting. Terningkast sterk femmer.

Filmen har ordinær kinopremiere fredag denne uka, men allerede mandag denne uka ble den vist som Odeon Ålesunds aller første studentkino, i to fullsatte saler. Der dukka også Kamelen selv opp – etter en helikoptertur fra Vigra til Langelandsmarka.