Hvor i all verden er det blitt av den jagende, underholdende og offensive fotballen det har vært snakket så mye om? Likeså stiller jeg et stort spørsmålstegn med startelleveren mot Strømsgodset, den var etter min mening en gedigen taktisk blunder fra trenerteamet.
At motgangen skal snu til noe bedre allerede kommende søndag når selveste Bodø/Glimt kommer på besøk har jeg store problemer med å innbille meg. Det betyr at AaFK vil stå med null poeng etter tre seriekamper. Uff og uff, det var jo ikke en slik start vi ønsket.
Kanskje er det feil å se enda lenger fremover enn mot Bodø/Glimt, men jeg greier dessverre ikke å dy meg, i fjerde serierunde er det nemlig bortekamp mot nedrykksdømte Sandefjord. At det blir en tøff batalje er det ingen tvil om, og i tillegg har LAN og hans lag allerede da følelsen av den så berømmelige kniven på strupen.
Mot Sandefjord må det scores mål, da må det hankes inn poeng. Men den tid den sorg, som det heter.
Startelleveren
Mot Strømsgodset hadde LAN og hans team valgt veteranene Alexander Stølås og Kristoffer Barmen fra start, Jeg vet ikke hva trenerteamet egentlig tenkte eller hadde håpet på, men de fikk absolutt ikke det de hadde tenkt seg.
Alle vet at de to er rutinerte og gode spillere når de er i kampform. Ingen tvil derom, men fakta er at begge vært ute med skader over en veldig lang periode. Å satse på de to i startelleveren var derfor et fatalt trekk, nærmest som et naivt håp i blinde av trenerteamet. Og egentlig var det dømt til å mislykkes. Det ble det også, så til de grader.
Begge har vært skadet i hele oppkjøringsperioden, og begge har stort sett bare trent alternativt frem til seriestart. Begge kom inn de siste åtte minutter i årets første seriekamp, mere spilletid har de ikke hatt. Stølås attpåtil helt ny i spillergruppa, har vært med kun i to uker.
At de derfor var kampklar er fra mitt ståsted helt ulogisk. Hvorfor trenerteamet hadde troen at de ville lykkes fatter jeg ikke. Hva tilsa det?
Allerede fra kampstart så vi at både Barmen og Stølås hadde store problemer. Offensivt var de nesten ikke med. Noe bedre defensivt, men det blir likevel bare en fattig trøst. At Stølås hadde et par gode dødballer og innkast må nevnes, men det hindrer ikke at han belønnes med en fattig en-er på terningkastet etter sin debutkamp. Også Barmen noteres med terningkast en.
At begge ble byttet ut til pause var ingen overraskelse. Kanskje burde de blitt byttet ut tidligere, men det ble de ikke.
Andre spillere
Isaac Atanga og Kasper Lunding var også ny i startoppstillingen, et valg som jeg for så vidt kan forstå. Mot Vålerenga i serieåpningen kom de inn da det gjenstod 30 minutter, og gjorde det såpass bra at det var forventninger til at de kunne prestere sånn passe brukbart.
Men dessverre var det lite eller ingenting vi så fra de to ungguttene denne søndagen. Også de to måtte nøye seg med å spille en omgang. Som egentlig var greit nok. Atanga hadde riktignok et langt og godt løp midtveis i omgangen, men dessverre gled han da han skulle skyte.
Inn for de to kom Ebiye Moses og Kristoffer Ødemarksbakken, men uten å skape mere energi eller futt i laget. Trace Murray og Erlend Segberg var innbytterne for Barmen og Stølås, men heller ikke de to greidde å prege kampbildet. Murray viste seg frem med et brukbart skudd fra 18 meter, men ellers direkte anonym i det offensive spillet.
Foruten Murray hadde også Markus Karlsbakk et godt skuddforsøk. Omtrent fra samme avstand, og også i andre omgang, men SFK-keeper Viljar Myhra fikk slått ballen til corner.
Nikolai Hopland, som spilte midtstopper, hadde også sin sjanse, men spolerte muligheten da han regelrett bommet på ballen etter corner. Da hjalp det aldri så mye at han var helt alene på bakre stolpe.
La meg helt på tampen sitere en ukjent mann. Han sa en gang for lenge siden. «Vær realistisk. Å forlange det umulige er naivt!»
Forhåpentligvis var det ikke AaFK han tenkte på.