Glem at det skal spilles tre seriekamper til, glem at det skal kjempes om ni poeng, årets lag har vært en stor skuffelse, nederst på tabellen hele sesongen, og der er de også når alla kamper er spilt. Å tenke noe annet er bare tull og fjas, sannheten er at laget ikke har vært godt nok, og egentlig er det bare helt fortjent at ledere, trenere og spillere belønnes med nedrykk til OBOS-ligaen.
For hvor lenge orker jeg ikke spekulere i akkurat nå, men de som innbiller seg at det blir direkte opprykk etter en sesong på nivå to må tenke seg godt om. Så enkelt er det nemlig ikke.
Rar mening
Det jeg nå frykter er at vi får høre og lese alle mulige bortforklaringer fra de som har hatt ansvaret for at det gikk rett ad undas. I så fall er klubben i ferd med å gjøre seg selv flere bjørnetjenester.
Jeg skal ikke legge skylden på verken den ene eller den andre for en sesong så hinsides dårlig og langt unna visjonene i sportsplanen. Akkurat det må de faktisk finne ut av selv. Men vil det skje?
Om AaFK-skuta skal komme på rett kjøl er eneste medisin knallharde og ærlige grep, å erkjenne at alle involverte har noe å lære kan også være fornuftig.
Derfor ble jeg direkte sjokkert da jeg leste hva sportssjef Bjørn Erik Melland sa i et intervju på Smp-net etter mandagens hjemmetap. – Klubben har som helhet hatt ei formidabel utvikling, sa han, og la til at det gjaldt alt unntatt A-laget.
Maken til slurvete og dum uttalelse skal en lete lenge etter, det er jo A-laget som er flaggskipet i jakten på en god fremtid.
Hadde forresten sportssjefen glemt AaFK2? At de også rykte ned var kanskje ikke så farlig, eller?
Godkjent
Før pause i mandagens skjebnekamp noterte jeg brukbart spill og solid overtak til AaFK. Noen få sjanser ble også notert, men skuddene var overhodet ikke gode nok. Enten havnet ballen utenfor eller over, eller så var det mer som løskrutt enn noe annet.
Det som kunne og burde blitt den aller største sjansen ble dessverre spolert av en altfor ivrig Henrik Melland. Der og da ble han lurt av egen manko på rutine, istedenfor å holde noe igjen kom løpet hans altfor hurtig og tidlig inn foran Sandefjord-keeperen.
Dermed endte ett ellers flott oppbygd angrep med en feilpasning. Erlend Segberg sin fine utover-pasning hadde egentlig fortjent en bedre skjebne, men slik gikk det altså ikke. Unge Melland spilte for øvrig en godkjent kamp, var også blant lagets beste denne gang.
Men verken han eller noen av hans medspillere greidde å få ballen i nettet. Dermed 0-0 til pause.
Ikke godkjent
Da lagene kom ut etter hvile var jeg rimelig sikker på at spillerne var heltent og klar for en skikkelig sluttspurt. Men akk o ve, der bommet jeg jeg så det suste.
Forresten var det ikke bare jeg som bommet, kort tid etter kampslutt var både kaptein David Fällman, keeper Sten Grytebust og trener Christian Johnsen også satt ut. Ingen av de tre greidde å forklare til TV2 hva som egentlig hadde skjedd.
Jeg nøyer meg derfor å sitere en meget skuffet Sten Grytebust. – Det er vondt og skuffende. Nå får vi prøve å avslutte sesongen med å forberede OBOS-2024.
Så hva fikk vi servert da spillerne skulle gi alt for seier og tre dødsviktige poeng?
Egentlig kan det kjapt oppsummeres; horribelt og makabert defensivt spill, og mangelvare på kreativt offensivt spill. AaFK-spillerne ble stort sett løpende uten mål og mening, mens Sandefjord fikk herje som de ville.
Tre scoringer
Og baklengsmålene, her var det fritt frem, skremmende svakt forsvarsspill, bortimot til å grine av.
49 minutter, 0-1. Da fikk SFK-spissen, Jakob Dunsby, stå helt alene etter et innlegg, fra 11-12 meter kunne han umulig bomme. Hvor var markering?
72 minutter, 0-2. Erik Frøysa glemte å møte ballen – han stod i hvert fall bom stille – på et utkast fra Sten Grytebust. SFK sin venstre kantspiller, Danilo Al-Saed utnyttet situasjonen, vant ballen og fosset fremover, fra kort hold en suser i lengste hjørne. Jeg vet at AaFK-spillerne ikke var paralysert, men det kunne virke slik.
80 minutter, 0-3. Over og ut, et forsvar i full oppløsning. Sten Grytebust reddet skuddet, men måtte gi retur. Ingen fulgte Alexander Tveter, og dermed kunne SFK sin tredje angriper styre ballen rolig i mål
Dermed var marerittet fullendt, etter en omgang ingen i AaFK kan være bekjent av.
Og nå skal Christian Johnsen og hans spillere til Bodø, jeg tør nesten ikke å tenke på hvor ille det kan bli.