Hjemmekampen mot Haugesund endte målløst. Egentlig ikke så overraskende, før søndagens kamp hadde FKH puttet tre ganger, AaFK null scoringer, på henholdsvis fire og fem seriekamper. Rekorder er kjekke å ha, men jeg vet ikke hva AaFK-gjengen tenker når de etter hele ni timer har skrevet seg inn i historiebøkene med tidenes måltørke. Så langt i moderne tid har nemlig ingen lag spilt seks kamper uten å score.
Men okke som, kampen mot FKH kunne med litt flaks hindret den lite ettertraktede rekorden, sjanser og muligheter var det flere av enn vi har sett i tidligere kamper. Jeg telte 13 muligheter. Som faktisk bør være en aldri så liten positiv motivasjonsfaktor å ta med seg videre inn i kommende Stabæk-kamp på Nadderud stadion.
Tips å ta med seg
Skal jeg anbefale noe må det må være at spillerne holder seg kald og rolig, ikke noe pluss å stresse for mye på at de må score. Det er likevel soleklart at ingen uttelling på 13 relativt store sjanser er for dårlig, men samtidig ingen tvil om at flaksen ikke var på lagkaptein David Fällman og hans medspillere denne søndagen.
Apropos Fällman, mot FKH var Nikolai Hopland og Alexander Juel Andersen hans start-makkere i treeren bak. Jeg synes de greidde seg meget bra, og skal jeg gi flere tips må det være at unge Hopland nå må dyrkes for alt han er verdt i denne posisjonen. Han takler godt, plasserer seg stort sett riktig, og når han velger å slå litt langt er de tilnærmet presise. Minus kanskje, jeg savner litt tøffhet i forsering med ball gjennom ledd.
Hopland sin lange pasning tidlig i første omgang er et godt eksempel på det jeg mener er en av hans beste sider, fra midtstreken og presis på foten til Bjørn Martin Kristensen, 10 meter fra mål. Dessverre greidde han ikke å håndtere ballen godt nok, dempingen var grei, men påfølgende kontante bom på ballen var for dårlig. Var Kristensen godt nok orientert da han fikk ballen? Jeg bare spør, det er nemlig misbruk av slike muligheter som skiller klinten fra hveten.
Fra kantene
For øvrig mener jeg trener Marius Bøe og hans team gjerne kan fokusere noe mere på innlegg, cornere og lange innkast. Mot FKH så vi at det ble slått relativt lite antall innlegg fra kantene i selve spillefasene, det håper jeg å se i kommende kamp mot Stabæk.
Cornere og lange innkast er gode eksempler på hva jeg mener, men dessverre manglet det lille ekstra for å få ballen i mål. Mere og bedre fokus på treningsfeltet kan og vil endre det.
Var det forresten bare uflaks at Ebiye Moses sine to headinger traff stang og tverrligger? Eller har det kanskje vært for lite isolert avslutningstrening for spillerne det gjelder?
Også avstand til motstanderes ballfører bør være en prioritet i de kommende treningstimer, jeg mener FKH fikk altfor ofte for mye rom. Spesielt rundt midtstreken og hjem til egen 16-meter.
Med jevne mellomrom så vi at FKH-spillerne førte ballen fremover flere meter, der og da hadde AaFK-spillerne en tendens til å rygge, aggressivitet og tøffhet var heller ikke på topp.
Og nok en gang: treningsfeltet er stedet for forbedring.
Trenerkomite
Etter sparkingen av Lars Arne Nilsen er seks personer nå konstituert for å hente inn erstatteren. De seks er styreleder Gunnar Haagensen, klubbdirektør Ronny Stokke, sportsjef Bjørn Erik Melland, leder i akademiet Sindre Eid, tidligere AaFK-spiller og nå regionleder i Møre og Romsdal, MOT, Peter Orry Larsen og styreleder i AaFK Fortuna, Maria Elena Kvalen.
Foreløpig er det ingen «trenerfangst», ifølge Gunnar Haagensen skal de bruke den tid de trenger. Han har i flere ulike medier sagt at det er ingen hast å lande den nye treneren. Det bifaller jeg, det kan være meget fornuftig å skynde seg langsomt.
Haagensen legger heller ikke skjul på at han mener det har vært mye rart når det gjelder trenere i AaFK. Kaos, er hans definisjon. Han understreker derfor at den påtroppende treneren sin jobb og tankegang skal være godt forankret i det som er skrevet klubbens sportsplan.
Forhåpentligvis blir det slik, men jeg må minne om at jeg har hørt lignende ord tidligere.
Jeg har ingen ambisjoner om å lansere hvem jeg mener er de heteste og beste kandidater, jeg nøyer med å si at jeg tror det er mange som kan tenke seg en AaFK-jobb.
Det ville ikke Ole Gunnar Solskjær. Kanskje var det egentlig nokså opplagt på forhånd at han ville takke nei, men likevel helt greit og riktig at han ble kontaktet. Det ville jo vært for dumt om han mot formodning hadde lyst, men likevel ikke fått tilbudet.