Det må derfor være lov å lure på hva som har vært en prioritert hovedfokus i treningsarbeidet, samhandlingen i laget har etter det jeg har vært vitne til ikke avslørt noe som helst om struktur og spillestil. Mye har dessverre vært tilfeldig, verken mere eller mindre.

Men uansett, jeg orker ikke å være med på hylekoret som nå snakker om OBOS-nivå og et nedrykk en gang i november. Skralt, dårlig og mye annet i den retning hittil i treningsoppkjøringen, men nedrykk? Nei, det er tross alt medio februar, dermed veldig lenge til seriestart, knappe åtte uker for å være mere presis. Mye kan fortsatt endres, og derfor mener jeg nedrykkstankene bør legges bort, og heller la fokus være på det vi ser av prestasjoner fra lag og spillere. Hva er dårlig, og hva er bra.

Og for å ta det siste først. Som for eksempel at enkelte spillere allerede har vist seg frem på en grei og spennende måte.

Kasper Lunding spilte hele kampen mot Brattvåg. Han Kan være fornøyd med det han har prestert så langt i oppkjøringen. Foto: Per Rich Hunstad

Fire spillere

Keeper Sten Grytebust er jo sikkerheten selv, står stødig, er en ledertype og utvilsomt en matchvinner. Utøver power og trygghet for forsvarsrekken.

Jeppe Moe, Markus Karlsbakk og Kasper Lunding har alle overrasket på en fin måte, men uten at jeg dermed vil slå fast at de nødvendigvis blir et førstevalg i start-elleveren.

Jeppe Moe har vist at han behersker en midtstopper-rolle, og har også en fin pasningsfot. Det var store forventninger da han signerte før 2022-sesongen, men skadesituasjonen hindret han i å slå til. Det ble en heller laber sesong med kun åtte innhopp i eliteserien. Derfor tipper jeg han er nokså revansjelysten, og det bør jo bare være en fordel.

Markus Karlsbakk har to ganger vist at han har en skuddfot som virkelig lukter scoring. I lørdagens treningskamp mot Brattvåg var 3-0 scoringen av ypperste merke, skuddet fra rundt 22 meter satt klint i krysset. Målet var for øvrig hans andre scoring fra langt hold i årets treningskamper, også mot Hødd ble det scoring på et langskudd. Jeg aner derfor at scoringene ikke er tilfeldige.

I en tidligere kommentar oppfordret jeg trenerteamet til å gi den hjemvendte unggutten mye tillit, og etter det jeg har sett fra hans side så langt er det absolutt ingen grunn til å senke noe på den oppfordringen. I tillegg til scoringene har han også vist at han våger å utfordre motstanderen, har et fint driv og flere fornuftige pasningsvalg.

Mot Sandefjord assist til 1-1, fra kortlinja kunne ikke pasningen vært mere presis. Og mot Brattvåg en herlig bakover-stuss til Erlend Segberg, som enkelt plasserte ballen i nettet, 1-0.

Jeg må innrømme at jeg ble litt skeptisk da jeg så hvor sliten Kasper Lunding ble under årets første fysiske test. Fortsatt tror jeg han er langt unna å være fysisk sterk nok, men vi har vel alle sett hans frekke og til dels spektakulære offensive forsøk som høyre kantspiller. Det virker spennende, og når han kommer i brukbar kampform er det lov å håpe at Kasper Lunding blir en aldri så liten attraksjon.

Pause i Brattvåg-kampen. I front og bakover, Amidou Diop, Michael Lansing og David Fällman. Til høyre Ole Martin Kolskogen og Kristoffer Barmen. Foto: Per Rich Hunstad

Laget, spillestil

Tidligere i vinter ble det sagt at 3-4-3 skulle være førstevalget, og at det var denne formasjonen som skulle ha fokus på treningsfeltet. Ja, ja, på de fire kampene har jeg sett 3-4-3 i to kamper, 3-5-2 mot Brann, og kanskje et 3-4-3 mot Sandefjord, som imidlertid også så ut som 4-5-1.

Det forundrer meg, for å si det på en mild måte. Hvorfor variere, hvorfor ikke bruke treningskampene til å spile slik de ønsker å fremstå når sesongen starter? Det er mer enn merkelig, om jeg må si det.

Tempo med og uten ball, hurtige pasninger i rom eller fremover, offensive individuelle bevegelser tidlig i spillet og mange spillere høyt i banen når det er muligheter for avslutning er også noe jeg har sett lite av. Hvorfor dette har glimret med sitt fravær vet jeg ikke. Mot Brann og Sandefjord ble det skapt en målsjanse, det blir som regel slik når aggressivitet, bevegelse og besluttsomhet mangler i den offensive samhandlingen.

Jeg skal ikke påstå at prioriteringen i treningsarbeidet bør være annerledes. Men uansett er det hevet over enhver tvil at det er mye som gjenstår før AaFK er et underholdende og offensivt spillende lag, som trener LAN sa skulle være en definitiv prioritering for 2023-laget. Han kan vel umulig ha glemt den lovnaden? Lørdag er det kamp mot Sogndal, hav får vi da se?

Let it be, sang The Beatles en gang på 60-tallet. Uten at det har noe med AaFK å gjøre.

Erlend Segberg (til venstre) og Trace Murray på vei til garderoben etter første omgang mot Brattvåg. Foto: Per Rich Hunstad