Et tap som etter alle solemerker sendte AaFK hodestups ned i OBOS-ligaen, noe lagets trener heller ikke var enig i. Nå er det etter min mening kun et mirakel som kan hindre nedrykk, og da er penger stikkordet. Mange penger, også.

For skal AaFK berge plassen ser jeg ingen annen løsning enn å kjøpe, eller å leie inn tre-fire spillere som holder minimum eliteseriekvalitet. Som bør skje relativt raskt, sjansen for å kapre poeng uten et forsterket lag er dessverre liten.

AaFK-spillerne fortviler, her har HamKam nettopp sørget for 0-2. Foto Foto: Srdan Mudrinic

At det parallelt med bunnplass på tabellen også snakkes om utvikling og fremtid er litt uforståelig, det essensielle i dag må jo være å tenke nåtid.

Men evner og våger styreleder Gunnar Haagensen, klubbdirektør Ronny Stokke og sportssjef Bjørn Erik Melland å gå den knallharde veien? Det er et godt spørsmål. Hvordan denne trioen skal fikse pengene uten at klubben risikerer å brekke ryggen, eller hvordan de skal makte å signere gode nok forsterkninger, det vet jeg ikke. Det er forresten heller ikke min oppgave.

Tre nye spillere er foreløpig hentet inn i overgangsvinduet, men det lukter dessverre ikke eliteserie når alle tre kommer fra OBOS-ligaen. Og det gjorde det heller ikke mot HamKam. Erik Ansok Frøysa og Martin Ramsland debuterte fra start, mens Håkon Hammer kom inn etter 72 minutter. Mer er det ikke å si om det.

En time er spilt da Nikolai Hopland fikk sitt andre gule kort, og dermed rødt kort. Foto: Srdan Mudrinic

Realitetene 1

Mot HamKam så vi flere ganger at mye mangler foran motstandernes mål, effektiviteten var borte vekk. Bom på bom, spillere som snublet i avgjørende øyeblikk og spillere som verken var tøffe eller gode nok i duellspillet. Noe som forresten også har vært et problem gjennom hele sesongen.

12 scoringer på 18 seriekamper er jo horribel dårlig uttelling, det kan nesten ikke bli dårligere. Dermed sier det seg selv at her må sterkere og kraftigere lut inn, en måljeger kan hjelpe, kanskje er det sågar nødvendig med to av sorten.

Naturligvis er det lov å drømme at Bjørn Martin Kristensen, Ebiye Moses, Isaac Atanga, Kasper Lunding, Moctar Diop, Kristoffer Ødemarksbakken eller nykommer Martin Ramsland plutselig skal begynne å dunke inn det ene målet etter det andre, men noe annet enn en øvelse i håp er det ikke.

Og på midtbanen er skriket etter en solid «dirigent» like åpenbart. Jo da, de som hittil har spilt har gjort sine saker sånn passe bra, men ingen har hatt evnen til å løfte både lagdel og medspillere. Dermed sier det seg selv at en klassespiller i en sentral posisjon kan gjøre underverker, kanskje kan en sik spiller også være det mirakelet som må til.

Men så var det dette med realisme. Er mine tanker kun vyer uten hold i virkelighet? Kanskje, kanskje ikke, jeg ser uansett ingen andre muligheter som kan stoppe nedturen som AaFK nå opplever.

Og fakte er også fakta. Som at et nedrykk faktisk kan få verre ringvirkninger enn noen kan innbille seg. Et opprykk fra OBOS er ingen selvfølgelighet, at direkte opprykk skjer ikke sånn uten videre.

Og hva da? Hva vil da være klubbens fremtid?

Erik Ansok Frøysa debuterte som høyre bäck. Bak ser vi Erlend Segberg. Foto: Srdan Mudrinic

Realitetene 2

Og når nedrykket er en realitet vil det også være tid for klubbens ledere å skrote klubbens sportsplan, som egentlig har vist seg som et notat uten hold i den virkelige verden. Kanskje er det feil eller for tøft å kalle det for et tullete makkverk i eventyrets verden, men nå har jeg i hvert fall antydet hva jeg tenker om visjonene før 2021-sesongen.

Visjoner som skulle føre AaFK opp i toppen av norsk fotball, etter 2025-sesongen etablert blant topp seks kan vi lese. Hva gjengen som forfattet disse sirlige og fine ord tenker i dag er usikkert, men så særlig stolte kan de neppe være.

Så stolt av sine protester mot VAR-dømming bør heller ikke lagets supportere være. Jubelen og gleden etter at VAR brukte ett minutt på å annullere HamKam sin tidlige scoring var ikke til å ta feil av.

Og når jeg først er inne på å være stolt. Hva i all verden tenkte juryen på da de ga bestemannsprisen til John Kitolano? Så de ikke hva som skjedde da HamKam tok ledelsen 1-0, pasningen fra Kitolano var jo som å servere ei scoring på sølvfat. I bortekampen var det keeper Sten Grytebust som tabbet seg ut i forkant av vinnermålet til HamKam, søndag var det Kitolano sin tur.

Å bli kåret til lagets beste spiller etter en slik tabbe blir feil.

Supporterne viste motvilje mot VAR, men jublet og gledet seg da VAR annullerte en HamKam-scoring Foto: Srdan Mudrinic