For AaFK – våre gutter – var avslutningen i de to siste kampene, hjemmeseier og uavgjort på bortebane, absolutt noe å ta med seg inn i den kommende fotballferien. Likeså niendeplass på tabellen. Det var overraskende bra, men er likevel ikke noe å hvile seg på. Neste sesong blir tøff, spesielt er det mye å gripe fatt i om klubb og lag skal få tilbake publikumsgløden og entusiasmen som herjet for noen år siden. Det må jo være en slags målsetting.

Selvfølgelig er det ingen som kan klage på poengfangsten etter 30 seriekamper, men sesongen sett under ett har underholdning, effektivitet og ikke minst offensive prestasjoner absolutt ikke vært av tilfredsstillende og god nok kvalitet.

Hva fire scoringer på de to siste kampene betyr vet jeg ikke, men ingen tvil om akkurat den uttellingen har vært positivt. Fasiten er likevel 32 mål etter 30 kamper. Som igjen gir et nokså fattig snitt på 1,07 mål per kamp, kun Jerv på nedrykksplass står med færre scoringer. To mindre enn AaFK, 30 mål.

Ebiye Moses var sikker da han satte inn 2-1. Foto: Srdan Mudrinic

Nest dårligst

Sammenligning i fotballens verden er vanskelig og kanskje ikke så rettferdig, men at Sarpsborg08 på plassen foran AaFK har scoret 57 mål – altså 25 flere enn AaFK – må jo være en solid og ubønnhørlig indikasjon på at det som skjer foran mål må bli bedre. Det er fakta.

Om den skrale effektiviteten skyldes evne, dyktighet, kvalitet, taktikk eller rein og skjær uflaks må trenerteamet finne ut av. Den jobben blir viktig i de kommende uker og måneder.

Nå føler jeg at jeg hører at trener Lars Arne Nilsen brummer litt når han leser mine ord. Hans mantra, fokus og konsentrasjon, har jo vært defensivt trygghet for å innfri målsettingen i sportsplanen om å ikke rykke ned.

Jo da, jeg vet at ni andre lag i eliteserien har sluppet inn flere mål enn AaFK. Tre har bedre sluttposisjon på tabellen, mens de seks andre lagene har en dårligere plassering. Kun HamKam på 13nde plass har sluppet inn færre mål enn AaFK, 33-43 viser målforskjellen.

Men tross det, det er antall scoringer og ikke antall baklengsmål som vekker den alle største begeistringen. Og for all del, hvis noen tror jeg mener at det skal spilles fremover med stor risiko og galskap må de tro om igjen.

Det er faktisk lov å spille offensiv fotball uten at alle sluser åpner seg bakover, uten at motstanderen får store rom å boltre seg i. Det må jeg presisere.

En skikkelig tabbe av Nikolai Hopland gjorde det enkelt for Tromsø å ta en tidlig ledelse med 1-0. Spilte seg imidlertid opp i løpet av kampen, og unggutten kan være fornøyd med egen innsats. Foto: Srdan Mudrinic

Fotballferie

Selv om det nå venter ett aldri så lite pusterom i kampen om poeng er det heller tvilsomt om det blir noen umiddelbar ferie for sportssjef og trenerteam. 2023-sesongen er et stykke unna, likevel må det allerede nå gjøres grundige forberedelser før gjengen igjen møtes en gang utpå nyåret.

Jeg håper med at kabelen med spillerstall, og ikke minst forsterkninger, har førstefokus på agendaen i de kommende dager og uker. Nå skal jeg ikke her og nå begi meg ut på en dyp analyse om hvilke spillere eller typer jeg mener laget trenger, akkurat det får bli til i en annen kommentar. Men det er ingen hemmelighet at jeg håper at laget blir styrket med opptil fire-fem spillere, og at to av nykommerne er spillere som har det lille ekstra som kan skape begeistring blant lagets supportere.

Simen Bolkan Nordli drar til Randers og Danmark, og jeg tror også at det er stor sannsynlighet for at Torbjørn Kallevåg fortsetter karrieren i Hødd. Jeg skulle ønske at Gilbert Koomson var AaFK-spiller kommende sesong, men det er vel ytterst tvilsomt om det blir slik. Det er det også for Kristoffer Barmen. Jeg vet ikke, men jeg «lukter» at han ønsker andre utfordringer.

Flere andre spillere er også på utgående kontrakt. Jeg må innrømme at jeg har fått sansen for Simen Rafn. Han har spilt flere gode kamper denne sesongen, virker som en sympatisk type både for klubb og by, derfor håper jeg at han takker ja til å fortsette karrieren i AaFK.

Men ok, folkens. Resten av spekulasjonene lar jeg inntil videre sveve på de vakre, men dog så usikre skyer. – Haste la vista, sa Boris Johnson da han gikk av som statsminister i England.

Jeg har ikke tenkt å gå av, men sier likevel det samme.