Dermed fikk vi også et tydelig bevis på at AaFK har en meget lang vei å gå før de er i nærheten av å innfri målsettingen i klubbens sportsplan om å bli et etablert lag i topp 6 i eliteserien ved utgangen av 2025-sesongen. Det er kun tre år, det.

Før vi toucher den tanken må vi imidlertid ikke glemme at det kan bli nedrykk til OBOS-ligaen når årets sesong er ferdigspilt. Etter 23 serierunder tyder alt på at Jerv og KBK er de to lagene som rykker direkte ned, mens enten AaFK, Sandefjord og HamKam havner på den ekle kvalikplassen.

Om det er en fordel at det er hjemmekamp både mot Sandefjord og HamKam er et godt spørsmål. Vanligvis burde det være det, men i årets sesong har det skjedd så mye uventet at intet er normalt. For å bruke en velkjent frase; Det eneste som er sikkert med AaFK i 2022 er at det meste er usikkert.

Alle de tre lagene har forresten prestert omtrent på samme svake nivå i de ti siste seriekampene. For HamKam og AaFK er poengfangsten seks poeng, for Sandefjord fem poeng. La meg også nevne at AaFK står med fire poeng, og en målforskjell på 7-18, på de åtte siste kampene.

Seks poeng på ti kamper gir 0,6 poeng i snitt pr. kamp, mens snittet etter fire poeng på åtte kamper er 0,5 poeng pr. kamp. Altså ikke bra i det hele tatt, og ingen bør derfor føle seg helt trygg på eliteseriespill på Color Line stadion i 2023.

Ebiye Moses hadde en vanskelig oppgave som enslig spiss. Foto: Srdan Mudrinic

1-0 og utligning

Men nå tilbake til Molde-kampen. Greit nok at Molde er landets beste lag for tiden, og at lagene kjemper i hver sin ende av tabellen. Likevel var det skremmende å se den store forskjellen på lagene, AaFK-spillerne hang jo etter i de fleste dueller og situasjoner.

Greit nok at individuelle ferdigheter er hakket bedre hos Molde-spillerne, akkurat det visste vi på forhånd.  Men fysisk, spesielt tempo, der burde det ikke være mulig at nivået var så til de grader ulikt. Men det var det, og da er det kanskje naturlig å legge til grunn hva som er gjort eller ikke gjort på treningsfeltet.

At Lars Arne Nilsen hadde valgt 5-4-1, tilnærmet 4-1-3-1, kom ikke som noen bombe. Men for å være ærlig; jeg tror ikke hadde spilt noen rolle hvilken formasjon eller spillestil de hadde spilt. Dette var kampen hvor Molde var best.

Kom til kort

La oss gjøre et tilbakeblikk på hva som skjedde da Molde tok ledelsen med 1-0 knappe midtveis i første omgang, og da AaFK etter 50 minutter misbrukte sjansen til å utligne til 1-1. Det var direkte vondt å se hvordan David Fällman og Torbjørn Kallevåg løste sine oppgaver der og da.

Da det ble 1-0 tapte David Fällman først en hodeduell mot Ola Brynhildsen. Keeper Sten Grytebust reddet headingen på glimrende måte, kanskje kampens beste prestasjon, men på returen var Brynhildsen nådeløs. Mens Fällman knapt hadde rukket å komme seg opp til knestående ble ballen satt i mål. Klasseforskjell i favør Brynhildsen og Molde.

Og Torbjørn Kallevåg. Hva han tenkte da han fikk sjansen til å utligne er ikke godt å si. En flott pasning fra Gilbert Koomson, Kallevåg stod helt alene, litt til side for målet på fem-meterhjørnet, men istedenfor å møte ballen hurtig og kjapt ble han avventende lenge nok til at Molde-bäcken Martin Linnes fikk avverget.

Dermed ingen scoring. Og nok en gang klasseforskjell i favør Molde. Etter kampen sa Kallevåg at han ikke så Moldespilleren komme. Hørt på maken, den unnskyldningen var også vond å høre.

Besim Serbecic spilte en av sine svakeste kamper, og var ofte på etterskudd mot aggressive Molde-spillere. Foto: Srdan Mudrinic

2-0 og 3-0

Også de to siste scoringene kom lett, her var det lite aggressivitet og mye tafatthet i det defensive arbeidet. Det skal jo egentlig ikke være mulig å slå en pasning inn i feltet uten å bli presset, men det var akkurat det som skjedde da Molde økte til 2-0..

Til tross for et overtall med tre spillere maktet heller ikke AaFK-forsvaret å stoppe innlegget, ballen gikk hele veien til en umarkert Markus Kaasa på bakerste stolpe. Hvor verken Nikolai Hopland og innbytter John Kitolano hadde fokus på markering, de var mest opptatt av ballen.

Også svake involveringer da Kristian Eriksen satte inn kveldens tredje og siste mål. Han forserte inn fra høyre, forbi Peter Gulobovic og Besim Serbecic før det sa pang i nettet. Begge to passive som bare det, det virket jo nærmest som om de var paralysert. Eller var de slitne?

Og cornere? Tre av sorten mot Molde, null resultat, alle ble vunnet av Molde-forsvaret. Kanskje på tide med litt nytenking her også?

For det må det må det bli i treningshverdagen, eller er det bare jeg som tenker slik.

Fra Lars til Vegard

Fra tid til annen har jeg avsluttet ved å sitere noe fotballekspert Lars Tjærnås har sagt på TV. I dag overlater jeg pinnen til eks Mjøndalen-trener Vegard Hansen, nyansatt fotballekspert i Eurosport Norge.

Lørdag var han i studio da OBOS-lagene Skeid og Fredrikstad spilte mot hverandre. FFK ordnet 1-0 tidlig i første omgang, Skeid utlignet til 1-1 etter 11 minutter. Da sa Hansen. Sitat. – Når et lag leder 1-0 og det blir 1-1 kommer de negative tankene. Trener blir usikker, kanskje spillere også. Da er det nesten bedre om det hadde vært 0-0. Sitat slutt.

Ja, det er mye man skal høre før ørene faller av. Til historien må det nevnes at kampen endte 2-2.