Og ute blant lagets tilhengere hagler mishagsytringene.

Så langt har Christian Johnsen ledet AaFK i ni seriekamper. Syv har endt med tap, to er vunnet. For å si det mildt; det er ikke noe særlig. For å si det som det er; det er bare sorgen.

På de tre siste kampene har AaFK sluppet inn 11 mål, det tyder på at noe er riv ruskende galt i defensiv struktur og samhandling.

Og en behøver kanskje ikke å være rakettforsker for å forstå at en radikal og tøff endring er det som må til for at resten av sesongen ikke skal bli en håpløs og makaber ferd inn i OBOS-ligaen.

Men hva gjør trener Christian Johnsen, vil han ta nye grep, evner han å ta nye grep? Det er faktisk tvilsomt om jeg har tolket signalene riktig.

Ebiye Moses er tilbake etter skade, spilte de siste ti minutter mot Rosenborg. Kan han være en løsning mot Lillestrøm?  Foto: Srdan Mudrinic

Pluss eller minus

Legger jeg godviljen til kan jeg forstå at AaFK sin «nye» trener ønsker å spille som skissert i klubbens sportsplan: offensiv fremover-rettet fotball, med høyt press og gjenvinning.

I følge både styreleder og klubbdirektør ble Christian Johnsen ansatt på klare premisser om å følge sportsplanens intensjoner, og derfor er det kanskje ikke så rart at han har vært lojal til det han har takket ja til.

Men det må jo være måte på. Hvorfor det på død og liv skal spilles offensivt er for meg ubegripelig. Spillerne mestrer jo ikke det høye presset, og avslutninger er mangelvare. Det så vi tydelig forrige helg, mot Brann, og det så vi like tydelig på Lerkendal stadion mot Rosenborg.

Hvorfor laguttaket har vært som det har vært er også et godt spørsmål. Ingen tvil om at nykommerne har kommet lett til, mens de mere erfarne spillerne har blitt satt på sidelinja. Har virkelig Erlend Segberg spilt seg ut i forhold til Håkon Hammer i den sentrale midtbaneposisjonen? Og hva med Kristoffer Barmen og Amidou Diop? Og Martin Ramsland som spiss?

Jeg påstår ikke at det hadde gått annerledes om det hadde vært gjort andre disposisjoner, men det er lov å undres.

Nikolai Hopland spilte en heller svak kamp mot Rosenborg, likevel er det ingen som rokker ved hans plass som midtstopper.  Foto: Srdan Mudrinic

Full støtte

La meg også legge til at Gunnar Haagensen og Ronny Stokke hyller det store grepet de tok da Christian Johnsen ble ansatt. Begge har gitt uttrykk for stor tilfredsstillelse for at AaFK endelig har fått på plass en utviklingsorientert trener.

Ja, men hva så? Hva betyr det i dagens situasjon? Laget – hele klubben – er akkurat nå i en alvorlig krise, nedrykket er nærmere enn aldri før. Det er veldig bekymringsfullt. Fakta også, og da blir det nesten uforståelig å tenke langsiktig utvikling som det aller viktigste.

Men det gjør altså klubbens topp-ledere. Det gjør forresten også trener Christian Johnsen. Etter søndagens tap med 4-0 mot Rosenborg – i perioder også rundspilt – var han ikke spesielt ydmyk. Nei, han var faktisk fornøyd med mye av det hans lag hadde prestert, og trakk i den settingen frem de siste minuttene av første omgang.

Attpåtil sa han at han forstod at supporterne ønsket å vinne, men at han likevel ville fortsette å bygge en offensiv kraft i laget. – Det er veien å gå, det er fremtiden, sa AaFK-treneren.

Søndag kommer Lillestrøm til Color Line stadion. Jeg frykter faktisk at offensiv kraft blir nok et skudd i blinde.

Nykommer Martin Ramsland har spilt tre kamper uten å overbevis. Har lange innkast, men det er det hele. Benken venter? Foto: Srdan Mudrinic

Feil i sportsplanen

I en tidligere kommentar skrev jeg at AaFK sin sportsplan burde skrotes. Det som ble bestemt den gang tilbake før 2021-sesongen har etter min mening liten verdi i dag, realismen og tankene som da ble skissert for perioden 2021-2025 har jo nå vist seg å være et bomskudd.

Målsettingen for A-laget om klatring mot toppen av norsk fotball hørtes fint ut den gang, i dag overhodet ikke-

Så hva er vitsen med å klamre seg til nåværende sportsplan? Jeg er fullstendig klar over at akademiet har lykkes som planlagt, men det hjelper så lite når delmålene rundt A-laget ikke er i nærheten av å bli innfridd og realisert.

Jeg må legge til at det også står i sportsplanen at A-laget skal være kompakt defensivt og offensivt. Hvordan det skal tolkes er jeg imidlertid ikke sikker på, og uten å være for bombastisk er jeg heller ikke sikker om trenerteamet har en bestemt formening om hva det egentlig betyr.

Hvor er forresten de spillerne som skulle gå fra ett nivå til et nytt og høyere nivå raskere enn klubbens konkurrenter? Det står også i sportsplanen. Og om ikke det skulle være nok, i sportsplanen står det faktisk at AaFK skal være et dødball-lag.

Jeg tror jeg stopper der.