Men kan AaFK overleve i eliteserien, kan AaFK skape et mirakel?
Borteseieren med 2-1 over medaljejagende og høytflyvende Tromsø på Romssa Arena søndag ettermiddag var i hvert fall veldig gledelig. Overraskende også. Og ikke minst helt imot all logikk, det jo evigheter siden sist AaFK i det hele tatt har reist hjem med poeng etter en kamp på fremmed gress.
Men så var det dette med fotball og logikk, det eneste som er sikkert i så henseende er at ballen er rund.
Fremtidsdrøm
En viss gnist ble tent etter denne seieren. Jeg har nemlig fått med meg at flere mener at det nå er et reelt håp om å unngå nedrykk til OBOS-ligaen. Heldigvis er det fremdeles noen som har tro på årets AaFK-lag. Det er bra. Og takk for det.
Nå skal jeg absolutt ikke snakke ned borteseieren mot Tromsø, den var rett og slett fantastisk deilig. Likevel er det vel egentlig ikke særlig realistisk at denne ene seieren blir noe annet enn et hyggelig blaff, som vi selvfølgelig skal ta imot med åpne armer.
Når så mye er sagt skal jeg være den første til å hylle alle involverte om det skulle gå veien, altså at Christian Johnsen, hans trenerkompanjonger og spillere virkelig snur en bedrøvelig sesong til å bli et vinnerlag i de seks kommende seriekamper.
Da kan vi begynne å snakke om at mirakler fortsatt lever i beste velgående. Og folkens; i dag og frem til hjemmekampen mot Sarpsborg 08 om halvannen uke er det faktisk lov å leve på den gylne og håpefulle grein, at AaFK unngår nedrykk.
Så får alle og enhver ta resultatet fra den kampen som det kommer.
Ros og ros
Årets sesong har vært en lang og pinefull affære for oss som skal kommentere AaFK. Kun i små glimt har det vært positivt, resten av sesongen har rett og slett vært miserabel. Som har vært vårt ansvar å formidle.
Bunnplass gjennom de første 24 serierunder, svake prestasjoner og tap etter tap fører naturligvis heller ikke til den blideste pennen, det ville vært å gå på akkord med egen integritet. Ærlighet og sannferdighet er stikkord i den sammenheng.
Derfor var det endelig herlig å følge et AaFK-lag som virkelig gjorde sus i vellinga. Jeg så kampen via TV-skjermen, og jeg innrømmer glatt at engasjementet denne søndagen var merkbart høyere enn på aldri så lenge. Nervene også mere på høykant.
Jeg så spillere som vant dueller, som kjempet, som løp og som totalt sett gjorde veldig mye bra. Både individuelt og i samhandling. – Forflytningsevnen var bedre, sa Christian Johnsen etter kampslutt, og det var jo korrekt observert.
Alt var imidlertid ikke feilfritt, ikke alle presterte like bra. Nei da, men mot Tromsø var de gode prestasjonene i flertall, det er absolutt noe å ta med seg videre. Og når det først gikk som det gikk kan vi kanskje for en skakket stund glemme at det burde vært gjort en bedre jobb da Tromsø utlignet til 1-1 etter corner. Hvor var kommunikasjonen?
Gull verdt
Keeper Sten Grytebust er på utgående kontrakt. Forhåpentligvis velger han å forlenge kontrakten noen sesonger til. 33 år er ingen alder for en keeper, og hans erfaring og væremåte vil være viktig for lagets fremtid.
Mot Tromsø var han utvilsomt banens beste spillere, flere solide redninger. To var som tatt fra en annen verden. Beinparaden ti minutter ut i andre omgang var nesten umenneskelig.
Midtveis i andre omgang mistet John Kitolano ballen, og kunne der og da endt opp som syndebukk. Men takket være nok et mesterlig inngrep fra Sten Grytebust slapp han med skrekken.
Egentlig synes jeg alle de andre spillerne også fortjener en solid og fortjent klapp på skuldra. Også Martin Ramsland. Selv om han bommet på en megasjanse må han likevel få for den enorme innsatsen han legger ned. Imponerende og kraftfull jobbing.
Fire + en danske
Markus Karlsbakk, Håkon Hammer, Nikolai Hopland og Amidou Diop får en ekstra porsjon ros etter sine prestasjoner der oppe i nord. Hopland og Diop har absolutt funnet tonen, og det vil være uforståelig om de to ikke er lagets midtstopper-duo resten av sesongen.
Markus Karlsbakk og Håkon Hammer ordnet hver sin scoring, 1-1 og 1-2. I tillegg mye bra fra begge i samfulle 90 minutter, jeg gleder meg til å se fortsettelsen. Karlsbakk for øvrig lagets beste utespiller. Teknisk tøff og freidig, kanskje et lite minus at han ikke skyter oftere. Vi vet at han har brukbart krutt i støvlene, og da er det vel bare å fyre løs når sjansen byr seg.
Og hva med siste nykommer? Danske Tobias Klysner ble hentet inn i slutten av august for å forsterke angrepstrioen. Foreløpig står han notert med et enslig innhopp på tre minutter, i hjemmekampen mot Lillestrøm.
En vond ankel har stoppet hans muligheter, men sportsjef Bjørn Erik Melland tror han blir klar til hjemmekampen mot Sarpsborg 08. Det hadde vært kjekt, ikke minst for å se hva han duger til.