Store jubelscener etter 1-0. Her ser vi John Kitolano (til h) og Henrik Melland, som holder rundt Nikolai Hopland.  Foto: Srdan Mudrinic

Og da det endelig ble scoring var det ikke rart at spillere, trenere og supportere gikk helt bananas.

Vorspielet til 1-0 startet med en direkte pasning fra kant til sentralt i 16-meteren. Fra John Kitolano til Markus Karlsbakk, som på en finurlig måte fistet ballen videre til Bjørn Martin Kristensen.  Fra cirka fem meter druste han til, og dermed var tro og drøm om fornyet kontrakt tilbake.

Veien dit er riktignok lang – meget lang – men fortsetter de fine taktene fra kampens første 35-40 minutter er det absolutt grobunn for reel optimisme. Da var det nemlig sus i vellinga. Offensivt fint og presist driv på ball, og gode løp sentralt og på kantene. Mange sjanser ble skapt, faktisk er det evigheter siden jeg har sett et AaFK-lag skape så mye. Og defensivt var det sterk og trygg jobbing over hele linja.

I pausen notere jeg total dominans så langt til AaFK.Statistikken fra første omgang viste en ballbesittelse på 61 prosent til AaFK og 39 prosent til Strømsgodset, seks cornere til AaFK og null til Strømsgodset og 10 avslutninger på/ utenfor mål til AaFK og en til Strømsgodset. Det er fakta som levner ingen tvil om hvem som var best.

Men den utløsende scoringen kom aldri, som naturligvis var bekymringsfullt. At Strømsgodset kom litt mere inn i kampen fra start av andre omgang ga også grunn til å frykte at det også denne gang skulle gå skeis, men det gjorde det heldigvis ikke. Det ble seier, veldig fortjent også

Til tross for tap mot Viking i forrige kamp spurte jeg i min kommentar om det kanskje var begynnelsen på begynnelsen vi var vitne til i Stavanger. Og hvis jeg må si det, den metaforiske tanken var egentlig ikke så dum.

Nikolai Hopland var kanskje lagets beste mot Strømsgodset, her vinner han en hodeduell Foto: Srdan Mudrinic

Fortsettelsen 1. 

Jeg er ikke i det minste tvil om at seieren er en motivasjonsfaktor de lux, og en seier som også var et supergodt signal for Christian Johnsen og hans trenerteam.

Nå skal jeg riktignok være litt forsiktig med å øse opp lagets trenere etter en seier på fem kamper, men en seier etter godt og oppfordrende spill er jo prisverdig og gull verdt. Ikke minst for et lag som har kjempet i motgang i kamp etter kamp. Var forresten søndagens hjemmekamp årsbeste?

Da lagets nye trener kom til klubben var han opptatt av at spillerne måtte ha solid kondisjon og krefter, at de skulle tåle å spille 90 minutter uten å miste for mye energi og trykk. Akkurat her kan det se ut som Christian Johnsen har trykket på noen riktige knapper, og honnør for at vi allerede ser en forskjell.

Formkurven for flere spillere har også pekt oppover, og bedre kan det vel egentlig ikke bli.

Moctar Diop ligger nede etter å ha fått seg en trykk. Han haltet videre, men måtte gi seg til pause. Foto: Srdan Mudrinic

Fortsettelsen 2.

 Tirsdag 1. august åpner overgangsvinduet, og la det være klinkende klar at jeg ikke er i det minste tvil om at AaFK må forsterke startelleveren.

Dermed ikke et negativt ord om de spillerne som sørget for en fin opplevelse og tre poeng mot Strømsgodset, men det vil være naivt å tro at det er mulig å kapre nok poeng for å berge plassen uten at sterkere og bedre spillere blir med inn i fremtiden.

Flere unggutter har riktignok på kort tid utmerket seg i positiv retning under Christian Johnsen sin ledelse, at forsterkninger kommer inn vil faktisk bidra til at ungdomsbølgen får en bedre og tryggere hverdag.

Med mye spilletid er det utvilsomt fare for slitasje og skader, en god og sterk spillertropp vil hindre at det skjer.

Fortsettelsen 3.

 Henrik Melland og Moctar Diop er to unge spillere som har fått sjansen i startoppstillingen under Christian Johnsen, og spesielt Melland har grepet muligheten. Han har nylig fylt 18 år, har lite spilletid fra før, men etter min mening bør han få sjansen fra start når HamKam kommer til Color Line stadion 13.august.

Nikolai Hopland, som fylte 19 år for ei uke siden, er derimot et opplagt førstevalg. Han opptrer med pondus, samarbeidet med David Fällman er godt, og erfaringen fra G19 EM-sluttspillet har tydeligvis gitt en god dose selvtillit.

Har likevel noe å gå på, knalltøff trening kan øke hurtigheten. Bør også ha fokus på å bli sterkere i duellspillet, og selv om pasningsfoten allerede er av god klasse vil det være et stort pluss om den spiss-kompetansen videreutvikles.

Det vil være rart om Nikolai Hopland ikke er på blokka til flere klubber, både inn- og utland. At han før eller seinere vil forlate AaFK er det ingen tvil om, men jeg håper virkelig både han og klubben har is i magen.

En ting er i hvert fall sikkert, han har fortsatt tiden på sin side. Men har AaFK det, eller er det den kortsiktige pengegevinsten som vil telle?