Christian Johnsen overtok treneransvaret i juni, poengene har uteblitt, likevel er det ikke måte på hvor fornøyd ledelsene er med ansettelsen.
Og sportsplanen, vyene og målsettingen har sprukket så det griner. Mens jeg mener den har spilt fallitt og må skrotes, sier sportssjef Bjørn Erik Melland at den er viktigere enn noensinne.
– Det skal bli europacup på Color Line stadion igjen, og blir det nedrykk skal vi opp med en gang, sa klubbdirektør Ronny Stokke i podcasten «Sunnmørsball» for noen dager siden.
Ja vel, bunnplass og sviktende publikumstall spiller ingen rolle. Melland skal ha ros for pågangsmotet, Stokke for optimismen, men hvor de tar det fra aner jeg ikke.
Drømmescenario
Målsettingen med sportslig utvalg (heretter kalt SU) er hovedsakelig å styrke spillerlogistikken, som har hanglet over lang tid. Pila til hvorfor det har vært slik peker mot Bjørn Erik Melland, det er i hvert fall han som har fått mest dritt fra ulikt hold.
Nå skal imidlertid sportssjefen få avlastning, tittelen må også bort, som medlem i SU skal han ha full fokus mot spillere i inn og utland. Det gir vel et signal om at han ikke fortjener all skyld alene med tanke på dårlige og uheldige spillerkjøp.
SU skal i utgangspunktet bestå av fem personer, og skal være operativ før kommende overgangsvindu i januar. Foruten Bjørn Erik Melland er klubbdirektør Ronny Stokke, styreleder Gunnar Haagensen, hovedtrener Christian Johnsen og den kommende speideren de fem utpekte.
Sportslig utvalg 1
Men hvorfor SU nå? Hvem har anbefalt? Hva er logikken? Og hva med klubb-historikken?
Da AaFK i 2015 lanserte ett SU var intensjonene blant annet å bidra til å styre AaFK inn i en bedre sportslig fremtid. Fire AaFK-veteraner var hentet inn, Ola Engvik (leder), Eivind Syversen, Svein Viddal og Tor Hogne Aarøy. Alle på frivillig basis. Fra klubben var styremedlem Jan Petter Hagen og trener Trond Fredriksen med.
Men etter kort tid var det slutt, veteranene orket ikke mer. De følte at de ble overkjørt av klubbdirektør og styreleder, henholdsvis Henrik Hoff og Reidar Mjelde.
Sportslig utvalg 2
Her er et eksempel på det. Da jeg intervjuet Ola Engvik i 2016 fortalte han at SU hadde anbefalt å ansette en sportssjef på heltid, med meldeplikt og rapportering direkte til styret. Ikke til klubbdirektøren. – VI følte at SU på sikt kunne være farlig for klubben, sa Engvik, – derfor gikk vi for sportssjef.
En speider på heltid ble også anbefalt.
I ettertid vet vi at Bjørn Erik Melland ble ansatt som sportssjef, men instruksen var å rapportere til klubbdirektøren. Altså stikk motsatt av SU sin anbefaling, dermed ingen tvil om hvor makta skulle være. Speider-funksjonen ble tidlig lagt på is, av økonomiske grunner ble det sagt.
Svein Viddal var den første som trakk seg fra SU. I et åpenhjertig intervju i Nytt i Uka september 2016 ga han kraftig uttrykk for sin frustrasjon. – Jeg snakket til døve ører, sa Viddal, – jeg følte at SU kun var et spill for galleriet. Mye av det vi foreslo strandet på økonomi, men paradoksalt var det penger i kassa da John Arne Riise ønsket seg til AaFK. Han ble prioritert foran en speider.
I ettertid har Viddal ergret seg over at instruksen til sportssjefen ikke ble som anbefalt. – Styret ga blaffen i SU, det var tydelig at noen ikke ville gi fra seg makt, sa Viddal.
Sportslig utvalg 3
Det var den gang da. Så hvor er vi i dag, midten av september, og med et A-lag på full fart ned i OBOS?
Det er tid for SU mener klubbdirektør og styreleder, og det virker faktisk som om de tror at det er den ultimate løsning. Ingen av de øvrige 15 eliteserieklubbene har SU, alle har sportssjef. Men det bryr ikke AaFK-sjefene seg om, uvisst av hvilken grunn.
Merkelig nok skal Stokke og Haagensen være med i SU. Med all respekt, men det skurrer. Jeg er forbauset, hva kan de bidra med? Har de den fotballfaglige kunnskapen som kreves for å gjøre en god jobb i SU? Evner de å se hva som er nødvendig i forhold til spillertyper og posisjoner?
Har forresten de øvrige styre-medlemmene tenkt over at SU kanskje er som kjerringa mot strømmen? Det mener jeg, og en undersøkelse blant fotballkyndige personer i nærmiljøet støtter garantert min påstand.
Sportslig utvalg 4
Jeg tror nok at tanken med SU er god. Men bakteppet er at SU neppe er bærekraftig. Dermed ingen god løsning. Og uten sammenligning, men fjellvettregel nummer åtte lyder slik: Vend i tide, det er ingen skam å snu.
Mitt råd er derfor enkelt: Glem SU! Ansett en sportssjef!
Som skal ha en tydelig instruks om at han skal være klubbens sportslige sjef, med autoritet og med innflytelse gjeldende i drift og satsing. Klubbdirektøren må jobbe for sportssjefen inn mot sport, og ikke omvendt. Klubben er alltid viktigst, og klubbdirektøren må derfor akseptere redusert makt.
Nærmeste medarbeidere til sportssjef må være hovedtrener og speider.
Økonomi, den øvrige administrasjon og det kommersielle er naturligvis direktørens ansvar.
Positivt
En speider på heltid bifaller jeg ett hundre prosent. Helt siden opprykket til eliteserien i 2002 har det vært et stort behov for en person som kan «støvsuge» markedet etter forsterkninger og potensielle utviklings-spillere.
Ryktene forteller at det er bestemt hvem som blir speider, visstnok en person som allerede er i AaFK-systemet. Men stemmer ryktene?
Et lite apropos: Jeg mener at speideren må være på plass i god før overgangsvinduet åpner i januar. Når vinduet åpner skal det være duket for de første signeringene. Det gir mening, og viser handlekraft.