Var det treningsuka som var feil, var det inngangen til kampen som var feil, var det start-elleveren som var feil, tok spillerne lett på oppgaven, eller hva var det? Jeg sier som jeg tror AaFK-treneren tenkte. – Jeg har problemer med å forstå hvorfor spillerne så til de grader skuffet sitt hjemmepublikum.

Men uansett, nå må det bli en grundig analyse, for det vi så før pause mot Sarpsborg08 var nesten til å skremme fanden på veggen. Prestasjonsnivået i hele laget var så makabert dårlig at jeg er fristet til å skrive rævafotball.

Med få unntak var det dødt i nesten alt spillerne forsøkte seg på. Hvor var innsatsen, viljen og intensiteten vi så for syv dager siden, mot Strømsgodset? På hjemmebane burde jo de tre enkle ingrediensene vært på plass, med det var de ikke. Det må være lov å lure på om spillere og trenere ble litt for høy på seg selv, ble oppturen i Drammen for mye av det gode?

For en ytterst sjelden gang var det også antydning til piping og mishagsytringer da laget gikk til pause. Fortjent, spør dere meg.

Fortjent også at gjestene fra Sarpsborg08 ledet 2-0, det kunne faktisk vært enda verre. Sjansestatistikken etter de første 45 minuttene viste to til AaFK, seks til Sarpsborg08.

At det bedret seg noe i andre omgang blir knapt en parentes. Omgangen begynte med en bortescoring, til 0-3. Da var det spilt cirka 55 minutter, og at AaFK fikk styre mye av banespillet de siste 20-25 minuttene var ikke annet enn en naturlig konsekvens av at sarpingene la seg bakpå for å trygge ledelsen.

Peter Golubovic glidetaklet inn selvmålet til 0-2. Til venstre bivåner sjokkerte medspillere det som skjer. Besim Serbecic (nr 25) og Kristoffer Barmen. Foto: Srdan Mudrinic

Fra 2-1 til 1-3

Til bortekampen mot Strømsgodset forrige søndag hadde trenerteamet valgt å snu opp ned på formasjon og spillestil. 3-5-2 (5-3-2) ble byttet til 4-2-3-1, det skulle vise seg som et fornuftig trekk, den uventede flotte 2-1 seieren var mer enn fortjent, og formasjonsendringen var en aldri så liten taktisk suksess. Til søndagens hjemmekamp var det derfor helt opplagt å fortsette likedan.

Bortsett fra at midtbanesliteren Dario Canadija måtte stå over på grunn av karantene for gule kort var startelleveren den samme. Rutinerte Fredrik Haugen var erstatter på sentral midtbaneposisjon, men han greidde på ingen måte å fylle skoene til Canadija.

Haugen har vært ute en stund med skade, kanskje kan det være årsaken til at han ikke spilte noen god kamp. Ble byttet ut til pause, men det kunne like gjerne vært valgt en av de andre på midtbanen. Med andre ord; Haugen skal ikke ha all skyld for at første omgang var så bedrøvelig som den var.

Fredrik Haugen erstattet Dario Canadija i startelleveren, men hadde ingen heldig dag på jobb. Bak skimter vi Besim Serbecic. Foto: Srdan Mudrinic

Fra god til dårlig

Mot Strømsgodset var keeper og forsvarsfirere på tå hev i 90 minutter, det var den ikke mot Sarpsborg08. Spesielt stor forskjell i kvalitet på blokkering og takling, også merkelig nok mange svake klareringer. Når slikt skjer kan det gå galt, og det gjorde det.

Alle kan være uheldig og score selvmål, men hva i alle verden var det Petar Gulobovic tenkte på da han glidetaklet ballen i eget mål? Han hadde relativt god tid, han var ikke presset, likevel gjorde han alt feil.

Og offensivt var prestasjonene langt unna det vi så forrige søndag. Kort sagt; vi så spillere som løp hit og dit, nesten på måfå, puslete bestemmelser i flere situasjoner, stor manko på kreativitet i pasningsvalg, og beskjeden fra trenerhold om å presse høyt for å vinne ball ble helt neglisjert.

La meg også ta med skuddviljen? I løpet av 90 minutter på eget kunstgress ble det skapt tre målsjanser. Det antallet er jo grande horrible, for å si det rett ut.

Det var forresten store forventninger til Gilbert Koomson, som debuterte med bravur forrige helg. Hvis det er noen som kan fortelle meg hvorfor han overhodet ikke var i nærheten av nivået fra debutkampen takker jeg for det. Tror dere at han vet hvorfor?

Borte mot Molde

Så hvor er AaFK for tiden? Fortsetter det slik kan nedrykket være et faktum før vi vet ordet av det. Praten om å vinne over motstandere rundt seg på tabellen må det bli slutt på, nå må fokus kun være på kommende motstander.

Søndag venter Molde i Molde, og det blir ingen kjære mor. Men ingen har tapt på forhånd, la det være nevnt.

Jeg håper virkelig at treningsuka blir ei uke på ramme alvor, at alle faser i trening og interne samtaler blir gjort med fokus, stolthet og ydmykhet. Jeg håper at trenerteamet tar enkle og konkrete grep på treningsfeltet. Jeg håper trenerteamet skjerper seg. Jeg håper spillerne skjerper seg. Jeg håper alle er sitt ansvar bevisst.

Hva mer kan jeg håpe på? Jo, jeg håper at AaFK drar til Molde for å angripe, for å spille offensiv fotball, og jeg håper vi får se laget i en 4-2-3-1 formasjon. Det tror jeg er den beste medisin.

Tanken om at laget legger seg bakpå og prøver å ha kontroll i den så berømmelige ramma gjør meg dårlig. Men hva tenker Lars Arne Nilsen?