Etter god moral og brukbar innsats i de tre siste kampene var det relativt uventet å se den store forskjellen på lagene. Fra start til slutt fikk FKH inn den ene kilevinken etter den andre, og til slutt var det knockout.
6-1 til hjemmelaget var helt fortjent, lagkaptein Sten Grytebust og hans medspillere var faktisk heldig som slapp unna uten større tap.
Men kunne stortapet vært unngått? Hva sviktet i forberedelsene? Hvem gjorde ikke jobben sin?
I løpet av sesongen har AaFK vist store svakheter ved defensive dødballer og cornere. De har fått den ene advarselen etter den andre – trener Christian Johnsen har også påpekt at de må bli bedre i duellspillet – likevel gikk det bare litt over seks minutter før 1-0.
En corner ble slått inn på fremste stolpe, der fikk FKH-spilleren Claus Niyukuri rom og tid til å heade ballen i nærmeste hjørne. Og 2-0, fem minutter seinere, da stod velkjente Alexander Søderlund helt umarkert på bakerste stolpe.
Grove spillerfeil i begge situasjoner, helt klart, men kan vi se konturene av de samme feilene i slett treningskvalitet. Hvorfor ellers ser vi de samme feilene gang på gang?
Trening, trening
Etter kampen påpekte trener Christian Johnsen frustrasjon over at spillerne ikke maktet å håndtere duellspillet bedre.
Spesielt mente han at måten Erlend Segberg og Nikolai Hopland oppførte seg før det første baklengsmålet var ille, begge markerte målscoreren da corneren ble slått og burde vært først på ballen. Men det var de av en eller grunn ikke.
Og det hadde han jo rett i. Segberg stod nærmest spikret til gresset, mens Hopland ikke viste muskler i press-spillet.
Et essensielt spørsmål i så henseende er hvor mye tid spillerne har brukt på å bli flinkere og sterkere når de står i slike situasjoner. Det er jo velkjent at ingen blir god uten grundig treningsarbeid.
I min forrige kommentar listet jeg opp fire punkt som jeg mente var viktig å fokusere på i treningsarbeidet før resten av årets sesong. Ett av disse var skjerping etter corner og dødball, både defensivt og offensivt.
Nå vet jeg ikke hvor mye skjerping det har vært, men fra mitt ståsted er det innlysende at trenerteamet ikke har brukt nødvendig tid for å løfte både spillere og lag opp på et nivå som kreves. Hvordan eller forklare at de samme feil blir gjentatt?
Jeg har den siste tiden gitt honnør til trener Christian Johnsen, med rette, mener jeg. Men i dag er det tid for å klandre han for at spillerne fortsatt ikke har forstått hvordan de skal klarere eller markere ut motstandere i prekære og vanskelig situasjoner.
Det burde ikke være så veldig vanskelig, trener Christian Johnsen har jo påpekt svakhetene flere ganger.
Spørsmål – 1
Så tilbake til begynnelsen, altså hva ble gjort i forkant for å beherske spill på naturgress? På Haugesund stadion kalles dekket for hybridgress, 90-95 prosent er naturgress, resten er kunstgress, for øvrig identisk med underlaget på Lerkendal stadion og Ulevaal Arena.
– Underlagt var en utfordring, sa både keeper Sten Grytebust og Nikolai Hopland til TV2 etter kampslutt.
Sportssjef Bjørn Erik Melland var enig med sine spillere. – Men vi prioriterte ikke å trene på naturgress før kampen, sa han.
Til tross for et relativt uvant underlag innrømmet sportssjefen altså at de ikke hadde prioritert trening på naturgress i forkant av kampen. Det ble en skjebnesvanger avgjørelse.
Spørsmål - 2
Og da må det være lov å spørre; går det virkelig an å neglisjere virkeligheten?
Var det uvitenhet, naivitet, idioti eller en direkte feilprioritering? Hvordan kunne egentlig sportssjef, hovedtrener og resten av trenerteamet prioritere så feil?
Ingen naturgress-trening, alle treninger på kunstgresset på Color Line stadion. Ja ja, det høres mer enn merkelig ut, og jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, mene eller tro. Naturgresset i Haugesund visste alle om, men det ble neglisjert.
Spørsmål – 3
De vage unnskyldningene om at det hadde vært frost i Ålesund i dagene i forkant holder jo ikke, egentlig latterlig å hoste opp en slik bortforklaring.
Det er korrekt at det hadde vært nattekaldt, og derfor frost i de tidlige morgentimene, men videre utover hver eneste dag ble det mildere og mildere etter hvert som sola varmet.
Hva var problemet med å flytte treningene til ett seinere klokkeslett? Aksla stadion, eller hvilken som helst naturgressbane i nærområdet, hadde garantert ønsket spillerne hjertelig velkommen til brukbare og ideelle treningsforhold.
Jeg påstår overhodet ikke at trening på et tilsvarende underlag som på Haugesund stadion ville ordnet seier, men oddsene for en bedre prestasjon – dermed også et bedre resultat – hadde utvilsomt vært mye større.
At den sportslige ledelsen bommet så kraftig er etter min mening ubegripelig. Hva tenkte de egentlig på? Hvordan kunne det skje? Hvem må forresten ta ansvaret for en slik hodeløs inngang til kamp?