Spesielt de første 45 minuttene på kunstgresset i Sarpsborg var overraskende svake fra AaFK sin side. Det kom uventet, jeg hadde faktisk både trodd og håpet at en ny og fandenivoldsk giv hadde gjort sin inntreden i spillergruppa. Først Molde-seier, så cupseier mot Eid, og fra mitt ståsted har treningene vært preget av god innsats, godt tempo, gode individuelle prestasjoner og ikke minst godt humør.

På Siffen – siste trening før avreise til Sarpsborg – kunne en optimistisk Marius Bøe fortelle meg at de skulle møte et tøft hjemmelag med kollektivt og hardt press over hele banen. Det hørtes bra ut, men her bommet AaFK-treneren så det suste.

Brann kommer søndag, forhåpentligvis fylles tribunene Foto: Srdan Mudrinic

Skrale saker

Istedenfor var jeg vitne til et lag som nærmest stod i stampe. De individuelle defensive prestasjonene var horrible svake, samhandlingen ikke stort bedre heller.

Hvor var press og tøffhet ved 1-0 og 2-0? Keeper Sten Grytebust har vært tryggheten selv i tidligere kamper, men mot Sarpsborg 08 kan det stilles spørsmåltegn ved hans involveringer. Muligens var han dekt ved 1-0, muligens var han for treg ved begge scoringene, svaret er imidlertid ikke innlysende.

Fremover – altså offensivt – var det heller ikke stort bedre. Reduseringen til 2-1, signert Isaac Atanga, var vel den eneste sjansen AaFK hadde før lagene gikk til hvilen. Flott scoring riktignok, også honnør for godt forarbeid fra flere spillere, men en sjanse på 45 minutter er jo absolutt ikke godt nok.

I et pauseintervju med TV2 karakteriserte lagkaptein David Fällman lagets scoring for en gave. Selv om han muligens mente at det var det som skulle til for at AaFK kunne snu kampen var det kanskje like mye et hint om egne og lagets prestasjoner så langt.

Her jubles det ellevilt etter seieren over Molde, kan det bli en reprise etter Brann-kampen? Foto: Srdan Mudrinic

Skuffet trener

Til samme TV-kanal sa Marius Bøe at han ikke var fornøyd. Hva han sa etter kampen vet jeg ikke, men sikkert ikke fornøyd da heller.

Andre omgang var riktignok noen hakk bedre – i hvert fall hvis jeg legger god-siden til – offensivt ble det etter hvert litt større aggressivitet, men skuddforsøkene gikk enten utenfor eller over. Dermed ble det heller ikke scoring, alle vet at første betingelse for å score er å treffe mellom stengene.

Baklengsmålet til 3-1, som også ble slutt-resultatet, kan også plasseres i samme kategori som de to første baklengsmålene. Corner og heading direkte i mål fra bakerste hjørne. Der og da tapte tre AaFK-ere hodeduellen mot en Sarpsborg 08-spiller. Begredelig sier det meste.

Jeg håper virkelig at det var hard fokus på de tre baklengsmålene på spillermøtet etter kampen. Blir ikke slike feil luket bort blir det ikke mange poeng fremover.

John Kitolano er lagets førstevalg som venstre vingback i 3-4-3. Foto: Srdan Mudrinic

Tøffe tider

Så hvor er AaFK nå, er det liv laga? Trenerspørsmålet er en ting, Marius Bøe er fredet i hvert fall i to uker og tre kamper til, derfor er min fokus her og nå mot laget, mot spillerne og mot tabell-situasjonen etter ni spilte seriekamper. Bunnplassen er udiskutabel svak, og blir stående til evig tid.

Men det nytter ikke å grave seg ned, det er tross alt 21 seriekamper til som skal spilles før vi setter sluttstrek. Opp til lagene som ligger like over på tabellen er det ikke stor avstand, kortsiktig kan et par trepoengere utgjøre en stor forskjell.

Etter den fin-fine seier over Molde må Sarpsborg 08-kampen ha vært både skuffende og frustrerende for lagkaptein David Fällman og hans medspillere. Men det som har skjedd har skjedd, det kan ingen gjøre noe med, mitt råd er derfor så såre enkelt som å se positivt inn mot det som skal skje fremover. Vil du så vil du, kan du så kan du, for å si det på en litt uortodoks måte.

Jeg vet at det har vært optimisme og stor tro i spillergruppa på at de kan snu motgang til medgang, slik må de også fortsette å tenke. Ingen enkel oppgave egentlig, men det er det som må til. At tro har flyttet fjell er nok litt overdrevet, men uansett er tro essensielt.

Kortsiktig gjelder det å være best mulig psykisk forberedt til torsdagens cupkamp mot Byåsen, og deretter rette alle tanker inn mot søndagens hjemmekamp mot formsterke Brann.

Jeg håper virkelig det blir cupavansement, tap vil være demotiverende før Brann-kampen. At det blir en tøff batalje forstår alle, men alle vet også at alt kan skje i fotballens verden.

Forhåpentligvis blir det fullsatt av oransjekledde supportere på Color Line stadion førstkommende søndag. Det vil være et absolutt pluss, og er det noe laget og trenerteamet trenger så er det nettopp støtte fra tribunesida. I dag mere enn noensinne.

AaFK har forresten vunnet mot Brann før. Flere ganger også. Tenkte jeg måtte nevne det.