Greit nok at det var sånn passelig angrepsvilje og at det ble skapt noen sjanser, men når kvaliteten i de avgjørende og viktigste situasjoner var fraværende står det til stryk. Og defensivt, uff og uff, måten baklengsmålene kom var nesten uvirkelig. Horribelt og nådeløst sløvt forsvarsarbeid, kort og godt.

Lørdagens hjemmekamp mot Haugesund skulle for enhver pris vinnes, det var også kampen hvor treneren på klubbens egen nettside hadde bebudet at hans spillere skulle kjempe som ville løver.

Istedenfor ble det et forsmedelig tap. Hvor var de ville løvene, det budskapet kunne spillerne umulig ha oppfattet? Ga de blaffen, eller var det så enkelt som at de ikke hadde tro på at de hadde krefter til å gjennomføre 90 minutter i høyt tempo? I et TV-intervju på Max etter kampen brukte keeper Sten Grytebust karakteristikker som kaotisk, hodeløst forsvarsspill og total mangel på effektivitet om sitt eget lag. Det sier vel det meste. At han bidro med minst tre matchvinnende klasseredninger, og nok en gang var lagets desidert beste spiller, kunne han ikke glede seg over. Forståelig nok, etter min mening.

Spørsmål 1.

Så hvor trykker skoen? Tror trenere og spillere at de er bedre enn de egentlig er? Er spillerne i god nok fysisk form? Vi har til stadighet hørt prat om god vårsesong og om gode perioder i tidligere spilte kamper. Har fokus vært på feil sted, tilbake i tid istedenfor inn mot det som skjer og skal skje? Sigurd Haugen og Isak Dybvik Määttä, begge nylig solgt til henholdsvis AGF Aarhus og FC Groningen, var viktige spillere. Määttä-erstatterne mener jeg er på plass, Simen Rafn er den ene, gjorde en bra kamp mot Haugesund og bør få fornyet tillit. Sigurd Haugen er derimot sårt savnet, foreløpig er det ingen som er i nærheten av hans skarphet foran mål.

Mot Haugesund fikk Alexander Ammitzbøll sjansen fra start, men jeg ser ingenting som gjør han til en fullgod erstatter. Spiller jo helt uten selvtillit. Hadde to feile pasningsvalg, en større mulighet alene innenfor 16 meteren, men fra skrått hold ble det løse skuddet satt rett på keeper. Det var alt vi fikk servert fra hans side, før han etter 51 minutter måtte ut med noe som dessverre kunne se ut som en lei kneskade. Et apropos er jo at hans spissmakker, Simen Bolkan Nordli, heller ikke hadde noe god dag på jobben, men likevel kvalitetsforskjell på de to spillerne. Nordli slo i hvert fall flere gode pasninger, og i tillegg spilte han seg frem til fire brukbare målsjanser. Minuset er at han ikke fikk ballen i mål.

Spørsmål 2.

Før kampstart ble Bjørn Erik Melland spurt av Max hva de hadde gjort for å hente erstattere for Haugen og Määttä. – Vi ville først se dynamikken uten Sigurd, sa sportssjefen. Vi har spisser her som vi vil gi spilletid. Ammitzbøll og Mamadou Diaw får nå sjansen, og ideelt sett er det de vi har her som skal blomstre. Ja vel, det var vel det jeg vil kalle som et vagt og defensivt svar.

Det må sies at sportssjefen la til at de jakter forsterkninger, likevel lukter jeg at ledelsen har bommet kraftig i vurderingen av lagets offensive kraft etter at Haugen ble solgt. Det gjentagende spørsmålet har vært, er og blir for alltid hvorfor det ikke jobbes bedre i forkant?

Jobben ut mot spillermarkedet har så langt vært skuffende. Hvis ikke det blir en kraftig endring i så henseende er jeg styggredd for at sportsplanen om topp seks, og minst en cupfinale, før slutten av 2025-sesongen ryker så det virkelig suser.

Spørsmål 3.

Apropos fysisk form. Er det egentlig nok fokus på fysisk styrke og kondisjon? Se på Bodø/Glimt og Molde. Til tross for tre tøffe kamper hver uke stormer de frem, og blir bare bedre og bedre. Det har ikke kommet av seg selv, her snakker vi om et treningsgrunnlag de lux. Som har sørget for at de nå både tåler og orker å gi ett hundre prosent i kamp etter kamp. AaFK derimot sliter med å gjennomføre kamper i et tilfredsstillende tempo. Skyldes det at spillerne ikke er godt nok trent, og at det fysiske grunnlaget derfor er for dårlig? Hva sier trenerteamet, vil Nilsen & co innrømme at de rett og slett har bommet i periodiseringen i treningsarbeidet? Jeg tror nemlig at det har blitt tatt for lett på viktighetene av intensitet og hardt fysisk arbeid i for mange treninger.

Flere indikasjoner på at det jeg antyder er riktig fikk vi sannelig se lørdag på Color Line stadion. Eksemplene står i kø, og jeg nekter å tro at det skyldes svake fotballferdigheter. Nei, å misbruke gode målsjanser, enkle feil i defensiv samhandling og i tillegg gi motstanderne store rom tyder helst på at spillere og lag ikke er i form.

Hadde de vært i bedre form tror jeg i hvert fall Haugesund ikke hadde fått bygge opp sine angrep i fred og ro. Det fikk de, og spesielt ille i andre omgang. Hvor var pressviljen da Haugesund-keeper Egil Selvik gang på gang fikk slå korte utspill til egen medspiller, som like upresset fikk slå pasningen tilbake til egen keeper? Nærmeste AaFK-er var jo flere meter unna i det som i beste fall kan kalles halvhjertete forsøk på å vinne ballen.

Min anbefaling er enkel, nå må det tenkes periodisering i treningsuka. Laget må legge inn ekstra harde økter, gjerne hver tirsdag og onsdag, en times tid med tempotrening over en viss periode vil gjøre underverker. Enkelt og greit, og garantert effektiv. Og treningsfrie dager, det bør ikke være tema en gang.

Men har trener Nilsen og hans kompanjonger tro på at det hjelper? Jeg aner ikke. Å hente inn en brukbar nykommer vil være bra, men det blir for naivt å tro at det alene vil løfte hele laget.