At siste hjemmekamp ble så god og underholdende var i høyeste grad uventet, men desto gledeligere. Jeg skal vokte meg vel for å bli for pompøs – til det har jeg sett altfor mange kjedelige og lite underholdende kamper – men blir søndagens bortekamp mot Tromsø av tilnærmet kaliber er det ingen tvil om at helhetsinntrykket av årets sesong vil endre seg i retning av det bedre.

«Når enden er god, er allting godt». Det er et ordtak fra middelalderen, som kompenserer for tidligere vansker og ubehageligheter.

Så da så, og hvis det blir seier og en god kamp i Tromsø kan det bety at inngangen til kommende sesong blir både hyggeligere og mere optimistisk. Det blir imidlertid ingen enkel oppgave der oppe i nord, Tromsø-laget har overrasket og hatt stor spillemessig fremgang i 2022.

Etter 29 kamper er AaFK nummer ni på tabellen med 38 poeng. Med seier eller uavgjort mot Tromsø kan det i beste fall bli en åttendeplass, med tap kan det i verste fall bli en tiendeplass. Som isolert sett er absolutt godkjent, og faktisk også innenfor klubbens målsetting for 2023-sesongen.

Tromsø har 42 poeng, er altså på en trygg syvende plass. Men kan bli nummer fem, da må de slå AaFK samtidig som Vålerenga og Odd taper sine kamper. Med andre ord har laget fra Tromsø mye å kjempe for.

Nenass og Simen Rafn jubler for 1-0. (Foto: Srdan Mudrinic) Foto: Srdan Mudrinic

Forandringen

Hvordan det er mulig spille en alle tiders hjemmekamp bare ei uke etter en begredelig og amatørmessig bortekamp mot KBK er et godt spørsmål. Jeg har ikke svaret, og det hadde heller ikke Lars Arne Nilsen da han ble spurt etter kampslutt.

Det som er sikkert er at det ikke hadde vært gjort noe spesielt nytt på treningsfeltet etter KBK-fadesen. Likeså er det sikkert at spillerne virkelig følte ubehag over egne miserable prestasjoner og innsats, det ga de tydelig uttrykk for på klubbens nettside og ulike sosiale medier gjennom hele uka.

Det som også er sikkert er at det var fire forandringer i søndagens startoppstilling. Ut med Kristoffer Ødemarksbakken og Ebiye Moses, og spesielt overraskende at to sikre spillere som Besim Serbecic og Dario Canadija også var plassert på innbytterbenken. Trener Nilsen presiserte at det ikke var noe straff, men kort og godt at han følte at han måtte gjøre noe.

At Nenass var tilbake fra start var som forventet, men at John Kitolano, Torbjørn Kallevåg og Bjørn Harald Kristensen var i startoppstillingen overrasket meg. I løpet av kampen viste de imidlertid at de fortjente både tillit og spilletid.

Kristensen fikk sin debut fra start, viste flere ganger fine tekniske detaljer, mangler fortsatt noe styrke i duellspillet, og at hurtighet også bør stå på treningsagendaen. Det krevet sitt av hardt arbeid om han skal ta steget, men vil han nok kan han bli en spennende spiller allerede kommende sesong.

Det samme gjelder for så vidt også for John Kitolano. Mye uforløst der, men jeg «lukter» at han kan bli en liten publikumsfavoritt. Om han virkelig vil.

Bjørn Martin Kristensen debuterte fra start, og spilte en fin-fin kamp. (Foto: Srdan Mudrinic) Foto: Srdan Mudrinic

På hugget

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke hadde store forventninger før kampen, men sannelig skulle jeg bli overrasket. Primært meget gledelig å se angrepsvillige spillere, hurtige kollektive kontringer og ikke minst at det i flere situasjoner var så mange spillere foran ballfører. Akkurat det hadde jeg ikke sett komme, absolutt ikke. Offensive løp og fremover-rettede pasninger har hørt til sjeldenhetene i de fleste av høstens kamper.

Forvandlingen helt på tampen av sesongen var nærmest sjokkerende for en «litt eldre» fotballinteressert mann. Altså meg, det gledet enormt. La det være nevnt.

I første omgang notere jeg syv gode muligheter for scoring, etter pause fem muligheter. Foruten de to flotte scoringene var det også sjanser som med litt større fokus og dyktighet kunne gitt uttelling.

1-0 signert Nenass var et skoleeksempel på godt angrepsspill, og derfor herlig å se at Nenass traff mellom stengene. Det har han dessverre ikke hatt for vane å gjøre. Og 2-0, klabb og babb etter corner, så et knallhardt skudd fra Nikolai Hopland fra syv-åtte meter. Dermed noterte han seg også for sitt aller første eliteseriemål. Det og da var det vilje og tæl i fullt monn. Kjekt å se, og jeg tør påstå at ingen i verden hadde stoppet skuddet fra 18-åringen med nummer 18 på ryggen.

Unge Hopland har startet som venstre sidestopper i de syv siste kampene, og jeg kan ikke forstå annet enn at det blir hans faste plass fremover. Men også for han gjelder hardt og fokusert arbeid om han skal lykkes. Har allerede mye, men ingen tvil om at luftstyrke og hurtighet må bli bedre om han skal lykkes på en større arena.

John Kitolano i aksjon mot Kasper Kairinen (6). (Foto: Srdan Mudrinic). Foto: Srdan Mudrinic

Minusene

Latt malurt i begeret sånn på tampen av ukas kommentar. Utligningen til 1-1 var overhodet ikke bra, skjer noe liggende i Tromsø kan det bli mange baklengsmål.

Det begynte med altfor slapt press på kant av to AaFK-spillere. Mot en ballfører, som fikk all verdens tid til å slå et presist innlegg.

At David Fällman tapte hodeduellen mot Akor Adams kunne vært unngått om lagkapteinen hadde vært i duellen litt tidligere, og ikke minst opptrådt med litt større tyngde. Men det gjorde han ikke, og ble derfor avslørt på noe manglende spenst.

Søndag avsluttes 2022-sesongen. Bortekampen mot Tromsø blir en tøff affære, men det er lov å håpe på en fortsettelse av de gode tendensene fra siste hjemmekamp. – Lykke til, sier jeg.