Det fortjente han også, første test er bestått. Nedrykks-kampen er imidlertid ikke over, la det være sagt. Nei da, den vil fortsette i flere kamper fremover, og kanskje også helt til aller siste seriekamp.
Alle kan tenke seg forskjellen på seier og tap i første kamp for nye AaFK. Tap kort og godt deprimerende, og kunne muligens også skapt usikkerhet og skepsis rundt ny formasjon og den nye treningshverdagen. Istedenfor ga seieren et pusterom, håp og et aldri så lite lys i den berømmelige tunnelen. Bedre inngang til ukas treninger og fredagens bortekamp mot Ham Kam kunne ingen bedt om.
Virkelighet 1
Nå skal jeg vokte meg vel for å ikke være altfor begeistret over søndagens seier, selv om jeg mener av hele mitt hjerte det jeg påpeker i første avsnitt i ukas kommentar. Ingen tvil om at det var en herlig seier, ferdig snakka.
Seier er seier, men samtidig ble det avslørt at det fremdeles er mye som må bli bedre. Og for å være helt ærlig, men uten at jeg ønsker å helle malurt i begeret, det var etter min mening en grei seier, dog en litt heldig seier.
At Rosenborg står med null scoringer på sine to kamper, under ledelse av ny-trener Svein Maalen, er nesten ikke til tro, noen sjanser var virkelig av den store typen.
Jeg likte det jeg så fra AaFK sin side i begynnelsen av begge omganger, spesielt var det gode offensive initiativ de første 15 minutter av første omgang. Da burde de ledet, i hvert fall om flaksen hadde vært på lagets side.
Et susende skudd fra Kristoffer Ødemarksbakken etter cirka to minutter var starten på et trykk mot RBK-målet. Kun en klasseredning fra keeper Andre Hansen hindret nettsus.
Like etter smalt det i stanga og ut, bra jobb i forkant, men ingen heldig avslutning fra Bjørn Martin Kristensen.
Også Kristoffer Barmen misbrukte sin gode sjanse, først i stanga via en RBK-spiller og deretter ble returen satt utenfor. Forarbeidet til denne sjansen var forresten av meget god klasse, kanskje også kampens beste angrep. På venstre kant, først John Kitolano til Markus Karlsbakk, videre en flott stikker til Kristoffer Ødemarksbakken, innlegget fra hans fot perfekt til Barmen.
Herlig presis kvalitet, og da kan jeg ikke annet enn å oppmuntre til mere av sorten. Og la meg for ordens skyld legge til, spill på kant mot kortlinja med påfølgende innlegg har ofte vist seg å være effektivt.
Virkelighet 2
Resten av omgangen ble for meste preget av såkalt hawaii-fotball, frem og tilbake.
Jeg er ikke sikker, men jeg innbiller meg at det før kampstart ble sagt fra trenerhold at laget skulle presse høyt. Ha meg unnskyldt om jeg tar feil, men høyt press var det overhodet ikke fra AaFK sin side. Hver gang RBK angrep lå laget i en tilnærmet 4-5-1 formasjon på siste fjerdedel, og dermed ikke i nærheten av høyt press.
Også i siste halvdel av andre omgang så jeg tendenser til det samme, men det kan kanskje forklares med slitne kropper og bein. Da er det naturlig nok vanskelig å komme høyt i banen. Uansett, denne gangen gikk det bra, det er det ingen garanti for i de neste kamper.
Derfor håper jeg at det blir jobbet intenst og tøft på alle kommende treninger. Det har forresten trener Johnsen allerede bebudet, og da håper jeg det blir slik. Annen medisin finnes egentlig ikke.
Virkelighet 3
At Markus Karlsbakk har en god skuddfot er ingen hemmelighet. 1-0 scoringen var kampens perle og utvilsomt kampens beste prestasjon, ei skikkelig kule av et skudd fra knappe 16 meter, rett i nett-taket. Nå håper jeg virkelig at han fortsetter på samme måte, det kan faktisk bli Markus Karlsbakk sitt varemerke.
At foranledningen til scoringen var en merkelig og ubegripelig tabbe av RBK-keeper Andre Hansen er noe helt annet. Men hans klarering rett i beina til Kristoffer Barmen var uten tvil meget heldig for AaFK, og da får heller tabben forbli en gåte.
At Barmen holdt seg kald og rolig, assisten kunne ikke vært utført på en mere presis måte. Det må nevnes. Og takk for det.