Jeg vet utmerket godt at vi er tidlig i forberedelsene, men prestasjonene i de to kampene var likevel mye dårligere enn forventet. Brann-kampen var nesten som et slag i trynet, ingenting fungerte, rett og slett skremmende svakt.
Til tider rundspilt av Brann, og selv om mange yngre og uerfarne spillerne fikk prøve seg var det urovekkende å se den store forskjellen på lagene. Noe bedre mot Sandefjord, men heller ikke da godkjent fra min side.
Mangt kunne vært sagt, jeg nøyer meg å antyde at alt må opp flere hakk. Uten tvil.
Spillere inn
Februar har likevel vært en god måned. LAN har fått innfridd sine ønsker om en midtstopper, en vingbäck og en midtbanespiller. Nå mener jeg at det må prioriteres å hente inn en heidundrende eksplosiv og stor spiss-type, en spiller som kan gjøre mye på egenhånd, mye ut av lite, og ikke minst som vet hvor målet står.
Selvfølgelig ikke bare-bare å hente en spiller som innfrir alle de kravene, men hvorfor ikke legge lista høyt?
Greit nok at de tre spissene, Ebiye Moses, Bjørn Martin Kristensen og Mamadou Diaw, var så godt som «arbeidsløse» i de to treningskampene på Marbella, men spørsmålet er likevel om de holder nivået? Det er jeg faktisk i tvil om, men om jeg tar feil skal jeg være den første til å juble..
Amidou Diop fra Senegal er sannsynligvis en solid forsterkning for lagets midtbane, drøssevis med erfaring fra Molde, KBK og Mjøndalen. Mens norsk/jamaikanske Trace Murray ikke har spilt ett eneste sekund med eliteseriefotball i løpet av sin karriere. LAN er imidlertid tilfreds og gir han lovord, uten at det er garanti for å lykkes.
Han fikk sin debut mot Sandefjord, spilte cirka 70 minutter, første omgang på høyre vingbäck, etter pause på venstre side. Presterte vel sånn passe, verken pluss eller minus. Vi så imidlertid enkelte glimt av god fart og teknikk, virket også brukbart trent, og dermed er det jo lov å håpe at Trace Murray kan bli en verdifull spiller.
Besim ut, Ole Martin inn
I dag bifaller jeg signeringen av midtstopper Ole Martin Kolskogen. Helt i motsetning til forrige kommentar hvor jeg var uenig i at han skulle komme til AaFK.
Da skrev jeg: «Hvorfor i all verden skal det være det nødvendig å signere enda en midtstopper? Er det ikke allerede nok spillere i den posisjonen?»
Forklaringen for at jeg i dag mener noe annet er enkel: For ei uke siden hadde jeg nemlig ingen anelse om at Besim Serbecic ville signere for FC Sarajevo, fra Bjørn Erik Melland fikk jeg vite at han var med til Marbella. Det var han ikke, men samtidig var det usikkert om han ville forlate AaFK eller ikke. Derfor var det kanskje riktig av sportssjefen å ikke si for mye før alt var avgjort. Fra mitt ståsted som AaFK-kommentator er jeg naturligvis ikke alltid enig i at det er slik, la det være nevnt.
Men greit nok, nå gleder jeg meg over at en ung og relativt erfaren midtstopper er hentet inn. 22-åringen har tre sesonger bak seg i Eliteserien, to for Brann og i fjor for Jerv, og har mange spilte kamper. At han er fast inventar på U21 borger også for kvalitet, og på sikt skal heller ingen se bort at han kan genere flere kroner tilbake til klubbkassa enn millionen som nå ble overført til Brann-kontoen.
Hans debut er unnagjort, kom inn etter pause mot Sandefjord. Dommen må bli litt klisjeaktig; virket rusten og det ble litt bob-bob. Hvor var han da Sandefjord tok ledelsen 1-0? Ikke helt patent stopperspill der og da, men kanskje ikke annet å vente etter kun ei trening sammen med nye lagkamerater.
Flere kandidater
David Fällmann og Nikolai Hopland er relativt sikre kort i midtstopper-trioen. Om den tredje plassen blir det en real fight. Foruten Ole Martin Kolskogen er Jeppe Moe en sterk kandidat. Brukbare takter som venstre midtstopper i begge de to siste kampene, og er endelig skadefri.
Alexander Juel Andersen er fortsatt skadet, og melder seg helt sikkert på når han blir skadefri. Stian Aarønes Holte og Simen Vatne Haram er to lovende unggutter, men i år må de nok nøye seg med ett og annet innhopp.