Greit nok at det var en bra fysisk gjennomkjøring, men relasjoner og referanser til formasjon og spillestil var lik null.
I forrige ukes kommentar skrev jeg at keeper Sten Grytebust hadde fått fri mot Sogndal. Beklageligvis var ikke det korrekt. Han sliter med en liten skade, som er grunnen til at Michael Lansing har voktet buret i de to siste kampene. I følge keepertrener Frank Mathiesen er det usikkert om Sten er klar til fredagens kamp mot Bodø/Glimt.
Men intet er så ille at det ikke er godt for noe. Mot Sogndal virket Michael Lansing rusten i mye han gjorde, mot Rosenborg gikk det bedre for lagets andrekeeper.
Også Alexander Munksgaard greidde seg bra på høyre vingbäck. RBK-kampen var hans tredje siden han kom hit. Nykommeren fra Danmark har i flere tilfeller vist at han har en fin dødball-fot, og mot Rosenborg var det han som slo corneren i forkant av utligningen til 1-1, signert Jeppe Moe.
Ny styreleder
Tidligere i uka var det større grunn til å glede seg, tirsdag ble nemlig klubbens årsmøte avviklet uten kontroverser. Og det er bra, det har jo ikke alltid vært slik.
Absolutt ingen forkleinelse til tidligere styreleder, Jan Petter Hagen, men ingen tvil om at mannen som nå overtar styreleder-vervet, Gunnar Haagensen, bør ha ekstra gode forutsetninger for å gjøre en skikkelig bra jobb for å løfte AaFK noen hakk oppover.
At han har ambisjoner hørte vi i ulike intervjuer etter årsmøtet, dermed blir det spennende hvordan miksen mellom ambisjoner og handlekraft vil slå ut. Den nyvalgte styrelederen har erfaring som formann i Tangopoolen, og kombinert med gode kontakter i det lokale næringslivet, bør det sånn i utgangspunktet bidra i riktig retning med hensyn til det økonomiske aspektet.
Jeg mener faktisk det er lov å være optimistisk på vegne av Haagensen og AaFK, men jeg må presisere at det egentlig bare er tiden som vil vise om mine håpefulle tanker slår til.
Store drømmer
Gunnar Haagensen sine uttalelser om at det er på tide at det blir signert en spiller fra Brasil er også noe jeg bifaller. La meg presisere at han tydelig sa at det er sportssjef og hovedtrener som har det siste ordet i en slik setting, men likevel synes jeg det klinger godt at den ferske styrelederen ser til et kontinent som er kjent for sine gode fotballspillere.
AaFK har jo tidligere hatt brasilianske spillere på laget. Spissen Dede Anderson kom til Ålesund før 2006-sesongen, og vant folkets hjerter for sin oppofrende og tøffe spillemåte. Dessverre var ikke hans holdninger helt forenlig med klubbens regler, og derfor ble det bare en sesong for den godeste Dede.
Men uansett – og legger vi «bad-guyen» Dede til side – så jubler jeg den dagen en spiller fra Brasil dukker opp. Forhåpentligvis er Gunnar Haagensen enig med meg at det hadde gjort seg med en spiss med tilnærmet lik spillemessige kaliber som Dede.
At jeg mener at årets AaFK-lag trenger en solid og sterk spisstype har jeg tidligere skrevet, derfor skal det bli interessant å se om styrelederen makter å gjøre ord til handling.
Den ambisiøse «etterlysningen» var det han selv som offentliggjorde, det kan jo være greit å nevne i samme slengen.
I et intervju med NRK, Møre og Romsdal var Gunnar Haagensen også frempå, da var han freidig nok til å dra en parallell mellom AaFK og Karsten Warholm. Spørsmålet var om AaFK kan vinne eliteserien, og da svarte Haagensen. – Hvor for ikke? Warholm ble jo verdensmester.
Jeg applauderer svaret, og ser frem til fortsettelsen. Slike vyer er som gull i mine ører.