Det er derfor ikke vanskelig å tenke seg hvordan stemningen vil være om laget fortsetter tapsrekken. Kan vi snakke om krise om det blir tap kommende søndag mot Sandefjord? Apropos tap, mot Bodø/Glimt var det cirka 2000 færre tilskuere enn mot Vålerenga. Da sier det seg selv at flere tapte kamper betyr mindre betalende tilskuere, og dermed mindre penger i AaFK-kassa.

Men uansett hva som har skjedd så langt fortsetter likevel trener Lars Arne Nilsen å være positiv og hyggelig i sine betraktninger om lagets og spillernes prestasjoner. Kan det virkelig være nødvendig å trøsteprate i det offentlige rom? Er det ikke på tide å si det som det er?

Kristoffer Barmen fikk tillit fra start i hans andre kamp på rad, også denne gang spilte han i 45 minutter. Foto: Srdan Mudrinic

Hjemmetap

At Bodø/Glimt er et meget godt lag viste de til de grader denne sure og kalde april-søndagen. På Color Line Stadion så vi tekniske, ballsikre, hurtige og hardt arbeidende spillere, og jeg innrømmer at jeg lot meg imponere. Ikke minst hvor ivrige de var til å vinne tilbake ballen, hvor flinke de var til å dra med seg ballen gjennom ledd, og ikke minst hvor lojale de var i samhandlingen.

Alt i alt var det skremmende å se klasseforskjellen på lagene. AaFK-spillerne var i de fleste tilfeller på etterskudd, hang ikke med i de enkleste situasjoner og egentlig sjanseløse i det meste. At gjestene fra nord ville vinne var det aldri tvil om.

La meg imidlertid flette inn; AaFK skapte tross alt noe fremover. Med litt flaks kunne det blitt nettkjenning, men uten at jeg dermed vil karakterisere det som store målsjanser. Kanskje med ett unntak, David Fällman sitt skudd etter et langt innkast var det så vidt Glimt-keeper Nikita Haikin fikk slått til corner. Da var det spilt 67 minutter, og Bodø/Glimt ledet 2-0. Men istedenfor AaFK-scoring gikk det som ofte gjør, motstanderen kontret, og plutselig var stillingen 3-0.  Som for øvrig også ble slutt-resultatet.

David Fällman rydder opp i eget forsvar. Bak ser vi Nikolai Hopland. Til høyre, Erlend Segberg (6). Foto: Srdan Mudrinic

Mixed sone

Etter kampslutt skulle jeg tro at AaFK-treneren ville være direkte sur og misfornøyd med det hans spillere hadde prestert, og hvordan laget hadde fremstått. Men nei da, nok en gang valgte han den hyggelige og milde fremstillingen inn mot prestasjonene.

– Vi kunne/burde tatt poeng både mot Vålerenga og Strømsgodset. Og vi gjorde det vi kunne mot Bodø/Glimt, jeg kan ikke kreve mere fra mine spillere, sa Lars Arne Nilsen i et intervju med Sunnmørsposten i mixed sone.

Dermed er i hvert fall jeg like klok. Ikke kreve mere! Hva mener egentlig AaFK-treneren? Hva tenker han? Hvordan i all verden går det an å være så fornøyd og tilsynelatende happy når laget ikke vinner? Og heller ikke scorer mål? Er det frykten for å være for tøff og kontroversiell mot egne spillere som hindrer han i å blåse ut mot eget lag?

Eller er det slik at han sier en ting i det offentlige rom, og noe annet i garderoben. Kanskje, men om det er en fordel er jeg ikke så sikker på.

Amidou Diop fikk gult kort etter tre minutter av dommer Mohammad Usman Aslam. Til venstre Alexander Munksgaard. Foto: Srdan Mudrinic

Tidligere

Også i forkant av søndagens kamp ble prestasjonene i de to første seriekampene nevnt, og vi fikk høre at det like gjerne kunne vært AaFK som vant. Men det gikk ikke slik, det vet jo LAN like godt som alle andre, så hvorfor ikke like godt glemme det to kampene.

Jeg er heller ikke så sikker på at å snakke opp eget lag – i hvert fall utad – er riktig, Både Vålerenga og Strømsgodset var etter min mening et lite hakk bedre enn AaFK.

Derfor har jeg problemer med å forstå hvorfor AaFK-treneren alltid skal virke så påfallende fornøyd med eget lag. Har det ikke vært en god kamp så har det ikke vært en god kamp. Ærlighet varer lengst er det noe som heter, det gjelder også i fotballens verden.

Mange nye spillere

Mot Bodø/Glimt (3-5-2) var det hele seks nye spillere i startoppstillingen i forhold til forrige kamp mot Strømsgodset (3-4-3). Sten Grytebust, Ole Martin Kolskogen, Alexander Stølås og Markus Karlsbakk var ikke med i troppen på grunn av ulike skader. Kasper Lunding sliter også med noe småproblemer, han var ubenyttet innbytter. Mens Isaac Atanga startet på benken, kom inn da det gjenstod knappe 20 minutter.

Nye i startoppstillingen var Michael Lansing, Jeppe Moe, Trace Murray, Erlend Segberg, Ebiye Moses og Kristoffer Ødemarksbakken.