Det som liksom skulle bli en verdig avskjed med eliteserien ble istedenfor ett aldri så lite antiklimaks. Latterliggjort er et sterkt ord, men jeg står for det. Tap og 0-4 i målprotokollen gir meg god nok dekning. Skulle jeg tro.
Om prestasjonene var det verste jeg har sett av spillerne i årets sesong er jeg ikke så sikker på, og egentlig spiller det heller ikke noen særlig rolle. Men ille var det, bortimot grusomt trist og dårlig fra begynnelse til slutt. Prestasjoner, innsats og vilje, ingenting var som det burde være.
Ille var forresten også publikumsfremmøtet. Riktignok kaldt denne tidlige søndagskvelden, men i underkant av 1.000 tilskuere var et kraftig signal på at nok er nok. Ved hovedinngangen var det så godt som tomt for folk 30 minutter før kampstart, derfor var det ikke så rart at Stormen-sjappa stengte sine luker mye tidligere enn normalt. Jeg kan faktisk ikke huske at det noen gang har vært så folketomt. Bare trist, egentlig.
Ingen tvil om at klubbdirektør Ronny Stokke og hans mannskap må ta det som nå skjer på ytterste alvor, uten reell og oppriktig støtte fra supporterne vil ikke klubben være verdt noe som helst. Og sann mine ord; uten publikum stopper det ikke med spill i OBOS-ligaen, da kan det gå enda lenger ned.
Signaler
Før kampstart ble det fra flere proklamert at de hadde hatt gode forberedelser, treningsuka inn mot Viking-kampen hadde vært en av de bedre. Men jammen sa jeg smør, hvorfor fikk vi da se en gjeng med AaFK-spillerne som overhodet ikke var tilstede da dommeren blåste kampen i gang?
Jeg har ikke svaret, men 0-1 etter to minutter og 0-2 etter knappe 11 minutter er vel ett svar i seg selv. Begge etter corner, og som vi dessverre har sett i flere kamper greidde ikke AaFK-spillerne verken å markere eller vinne duellene mann mot mann.
Selv om det var tidlig i kampen var det likevel fortjent. Helt fra første sekund var det Viking som styrte alt, og fra sidelinja så vi et AaFK-lag som ikke hang med. På etterskudd i duellene, ballmiss på ballmiss, da blir det vanskelig å styre kamper.
Etter kampslutt var lagkaptein og keeper Sten Grytebust tydelig misfornøyd. – Flere av spillerne hadde ikke møtt opp til kamp, sa han i et intervju med Smp.net. Hvorfor det ble slik ønsket han ikke å utdype, heller ikke hvilke spillere han tenkte på.
Intervju
Trener Christian Johnsen var også meget skuffet. Han karakteriserte prestasjonene til sine spillere for en kjønnsløs opptreden, uten at han forklarte det mere inngående. På google.no kan vi imidlertid lese at det er ensbetydende med at noe mangler.
Og det hadde jo treneren fullstendig rett i, men det skulle også vært interessant å vite om han tok noe av ansvaret på egen kappe. Noe han etter min mening burde ha gjort.
Etter at Viking hadde scoret to tidlige mål burde AaFK – så absolutt, attpåtil på hjemmebane – gjort et hederlig forsøk på å løfte hele laget høyere i banen. Der og da trengte laget scoringer, helst flere, men ett mål ville gitt et lite håp om at det var mulig å snu kampen.
Men nei da, istedenfor fikk vi se et AaFK-lag som resten av første omgang la seg langt ned straks de mistet ballen. i ett ultra defensivt 4-5-1. Om spillerne allerede da hadde tapt kampen vet jeg ikke, men kanskje ble det slik.
En spiller alene på topp, Moctar Diop, uten mulighet til å bidra med noe som helst, resten av spillerne omtrent midt på egen banehalvdel. Da ble det som det ble. Og ikke rart at Viking kunne gå til pause med en komfortabel selvtillit om at dette ville gå veien.
Over og ut
Da andre omgang startet så vi at intensjonene var å komme høyere opp med laget, altså antar jeg at Christian Johnsen ønsket å få laget tilbake til sitt vante 4-3-3, med relativt høyt press. Ok det, selvfølgelig, men fortsatt så vi altfor dårlig presisjon i både defensive og offensive prestasjoner.
Dermed gikk det ikke mere enn ti minutter før det definitivt var over og ut. 0-3 etter at begge de to midtstopperne, Amidou Diop og Nikolai Hopland, ble lurt av Viking-kaptein Zlatko Tripiz. Først en flott forsering, så en elegant og utsøkt hælflikk tilbake til målscorer Sander Svendsen. Kampens høydepunkt. Ingen tvil.
VAR var imidlertid i tvil, men «heldigvis» ble scoringen godkjent. Selvfølgelig synd for AaFK, men slike scoringer er ikke hverdagskost. Gir også fotballen det lille ekstra, og derfor gledet jeg meg over godkjenningen. Det gir vel mening, ikke sant?
I en slik mørk AaFK-stund kan det kanskje være greit å sitere den franske filosofen Blaise Pascal (1623-1662). «Det er ikke naturlig for mennesket å være i evig fremgang. Også mennesket trenger flo og fjære.»
Det kan altså være håp der fremme. Om vi skal tro denne Pascal.