At nåkken blir litt betenkt over ordet «original» , alternativt «byoriginal», har sikkert med det å gjøre at det blir oppfatta som nåkke aparte, nåkke avstikkende, rart, snodig, snålt – alt i negativ forstand.
Men la oss da huske på at ordet like gjerne kan oversettes som nåkke friskt og nytt, nåkke ekte og uforfalska, nåkke eget og selvstendig.
Rekk opp handa alle som ikkje syns det da er et et flott ord! Ja, men vi må holde oss til den positive sida av det, selvfølgelig.
Og det gjør vi. Alt står i optimismens tegn her i gården.
Kem blir original?
Det er mange måter å bli original på. Du kan bli det ved å vise en uovertruffen interesse for fotball, for prester, for mat, for tall, for klær, religion, bussholdeplasser, fyr og farlei for eksempel. Og så må den som aspirerer til den opphøyde status original, fortelle andre om sine interesser, og gjøre det i både passende og upassende anledninger, uten forbehold av nåkke slag.
Trenger vi dem?
Ja, det må ingen være i tvil om. Om ikkje anna kan det være greit å kunne måle vår egen normalitet i forhold til demma sin originalitet.
Forsto du d e n?
Tre eksempel
Dette er « ‘an Borchen». Han het egentlig Reidar Borch Walderhaug, var ansatt i kommunal virksomhet mesteparten av sitt yrkesliv, men var ellers bajas og klovn og entertainer resten av døgnet når han ikkje var i sin borgerlige stilling.
Var fotballdommer, ivra for guttefotball, gikk med gule og røde kort i jakkelomma. Viss han da gikk på byen og traff for eksempel på en bystyrerepresentant, stoppet Borchen opp og ga ham gult kort for nåkke han hadde sagt i bystyret sist torsdag. To av ordførerne fikk rødt kort!
Dette er Johnny Fjørtoft. Han var først og fremst en pliktoppfyllende og lojal arbeidsmann på klippfiskbu. Johnny var ikkje spesielt pratsom, men det lille han, sa blei huska.
Således da det var fotballkamp på Aksla, der resultatet var blitt 2 – 2. Han kom ned gjennom Fjelltrappene på vei hjem og blei spurt om resultatet av kampen. «To, to,» svarte Johnny, «men det kunna vært omvendt.»
Han var medlem i Rollon. Det gikk ikkje så bra med klubben alltid og en gang de i styret for klubben diskuterte om de likevel ikkje snart skulle få seg nye drakter, sa Johnny disse bevinga ord: «Va’ ‘kje det bedre om vi fikk nåkke nytt i n n i draktene då?»
Dette er Bjarne Baardsen. Likte å kle seg fint, kanskje litt gammelmodig fint, men alltid med stil. Søkte i sin ungdom til sjøs og kom hjem til fødebyen fra det store, glitrende utland og kasta glans om seg.- Gikk under navnet Dame-Bjarne først og fremst for sin stadige omgang med kvinner og sin litt feminine væremåte.
En kald, men klar vinterdag kom han spaserende i Kongens gate, spradende kunne vi si, i kamelhårsfrakk, mætsjende skjerf i halsen og handsker. Men ingen ting på hodet. Da er det en som roper til ham: «Men Bjarne, ditta ta’ ‘kje seg ut – å gå barhoda når du e’ så godt kledt som du e’!» - Da himla Bjarne med øynene, oppgitt over provinsens uforstand og svarer: «Si me’, ha’ ‘kje du v æ r t i storbyane eller?»