Edvin Slyngstad (1905-1970): M/S «Anders Liaaen». – Slyngstad var svært beskjeden og gjorde lite av seg, men har malt en del bilder til glede for mange. Foto: Stiftinga Sunnmøre Museum

Ka slags portrett?

Skuteportretta er malt etter den klare retningslinja at de skal gi et så realistisk bilde av fartøyet som mulig. For seilskutenes vedkommende vil det for eksempel si at maleren må sørge for at alle seil skal være på plass, for mer moderne skip må for eksempel rekkestøttenes antall stemme med virkeligheten, rederiflagg og skorsteinsmerker må være korrekte....sånne ting må passes på.

Det vil vi se at malerne stort sett har vært nøyen med. Og det hjelper godt på, selv når fartøya blir hjelpeløst stive og uproporsjonale og bølgene topper seg med en vind fra umulig retning i forhold til seila på skuta.

Men det er sannelig ikke godt å si ka man faller for. Kanskje er det mest naive og primitive av malerkunst det som betar oss mest?

Bjarte Ytterland (1954). Maler naturalistiske bilder, men også bilder i andre stilretninger. Her er M/S «Samanta» bygd ved Ulstein Verft for Farstad Shipping ASA, Ålesund. Foto: KARL OTTO KRISTIANSEN

Kunstnerane bak portretta

Ja, ja – kunstnera eller ikke kunstnera, det er mange av dem som har malt skuteportrett, som vil reservere seg mot den betegnelsen. De kaller seg gjerne pålandgåtte sjøfolk fra dekk og maskin, nåkken har ikke seilt i det heile, men nærer en lidenskapelig hengivenhet til fartøy og hav, nåkken begynte forsiktig og amatørmessig, men har gjort skuteportretta til profesjon.

Terje Olsen (1949), kjent for ei rekke (intrikate) portrett av moderne fartøy. Her et bilde av «Stavangerfjord» på havna i New York. Foto: TERJE OLSEN

Boka

Alle avskygninger av malere er med i boka. Forfatteren har samla godt over 300 malere mellom to permer i stort format. Boka er på 327 sider. Forfatteren heter Morten Hesthammer, og det er Stiftinga Hardanger og Voss Museum som står som forlegger.

Ørnulf Opdahl (1944), oljemaleri av fiskebåten M/S «Bordanes», bygd i 1977. Maleriet er laga i 1989. Båten sank i 1993 i Barentshavet. Foto: Dagfinn Bjørge

Ålesundere og sunnmøringer

Så vidt vår begavelse uti telling strekker til, når vi tallet 11 skutemalere med direkte tilknytning til Ålesund og Sunnmøre som er med i boka, levende og døde, unge og gamle. Det er Kari Barstad, Johan Fredrik Berg, Reidar Brandal, Ole Andreas Ekrem, Peder K. Giske, Ove Grytten, John Langseth, Terje Olsen, Ørnulf Opdahl, Edvin Slyngstad og Bjarte Ytterland.

Men så har vi nåkken som satte tydelige spor etter seg her i vårt distrikt, selv om de ikke kan kalles sunnmøringer, så som Isak Refnæs og F. Sørvig. Den sistnevnte er mesteren for klassikeren på Aalesunds Museum: Sluppgaleas «Bankfisken» av Ålesund.

Ove Grytten (1957), akvarell som viser slepebåtene «Max Manus» og «Arga» som bukserer kabelleggeren «Pierre de Fermat» på plass ved Vard Brattvåg for utsrustning.  Foto: Ove Grytten

Det er så rart med det!

Til slutt: Dette er ei bok for alle som er interessert i skuteportrett og har glede av å se utviklinga innen skip og skipsfart, men også innen maling. Det går fra de gamle fartøya til dem som for tida er moderne, fra gamle kunstnere født på 1700-tallet til unge, født i slutten av 1980-åra.

Og så er det ekstra artig å se at sunnmøringene i høy grad er med, både som rådgivere for forfatteren og som intervjuobjekt. Det er så rart med det: Vi er jo nåkken avsindige patrioter når det gjelder ålesundere og sunnmøringer.

Alle bilda er henta fra den omtalte boka!