Det var en vakker sommerdag, klokka var om lag tolv på formiddagen, og det var vindstille – røyken fra et bål i Ratvika sto rett til himmels. Og ellers kan du se litt av resultatet av flyturen på bildet over denne teksten.
Fra Ratvikvatnet til Bogneset
Heilt til høyre ser vi Ratvikvatnet lyse nærmest kvitt i det skyggefulle landskapet. Ratvikgardane følger mot høyre. Der foregår det hesjing i stor stil. Omtrent midt på bildet kan vi skimte restauranten på bade-etablissementet Prinsen og litt av markene i Grønvika. Det mørke landskapet til høyre går utover til Bogneset.
Hatlane
Legg merke til den lange, mørke streken oppe på den venstre halvdelen av bildet. Det er reperbana i Hatlane – «N. L. Giske» sto malt på veggen opp mot hovedveien. (Reperbana brente i 1978.)
Til høyre og til venstre for reperbana strekker gardane i Hatlane seg. Vi ser dem flekkevis, det er nok mer av jordene til gardene nedover mot fjorden, men utenfor vårt synsfelt.
Svinger og veier
Vi ser ei kvit, brei linje i fremkant av bildets venstre halvpart. Det er hovedveien, der vi før i tida brukte å kjøre når vi skulle til Spjelkavika eller Emblem et andre lignende utkanter. Den første svingen veien gjør, kaltes - og kalles sikkert fremdeles – Ratviksvingen. Så bar det litt oppoverbakke til vi kom til Hatlasvingen. Den ser vi dessverre ikke på bildet, men svingen både var og er der, det skal ingen være i tvil om.
«....i disig atmosfære...»
Mellomgrunnen domineres av Humla og Tørla. De to øyane går tilsynelatende i ett på bildet, men vi vet jo at det er to øyer det er snakk om i virkeligheten. Til høyre på Humla kan vi til og med skimte det som har med gruvedrift å gjøre: Her tok man ut kalkstein fra kalkleiene som det går an å følge fra Magerholm og vestover til Blindheim og til Humla og videre utover til Breivika i Sande kommune.
Og aller bakerst i bildet står det sunnmørsfjell – som fortaper seg – «i disig atmosfære», som Jack Norwall så treffende sier det i femte vers av Rundskue-sangen sin – «Jeg skal få lov i enkle ord fortelle» ...
Her var det!
Viss vi ikke hadde skjult navnet «Møre Preserving» på bildet forrige gang, ville nok mange flere ha skjønt kor vi var: Ute i Skutvika på Aspøya.
Her starta måløyværingen Hans Søreide i 1923 fremstilling av hermetikk. Det kom til å bli ei blomstrende forretning som ga arbeidsplasser i stort antall, især for kvinner på Aspøya.
Sønn og sønnesønn fulgte som ledere i bedrifta. I slutten av 1970-åra var det imidlertid stans i produksjonen for godt, slik det var for ei rekke andre bedrifter i samme bransje.
Selv om flere av fabrikkens bygninger er vekke eller forandra, går det godt an å se at det må ha vært livlig produksjon av preserver på Møre Preserving i Skutvika en gang.