Han kunne trygt si at reker var det beste han visste. De røde skapningene lå der og frista ham både når han var våken og når han sov. Og reker var det heilt sikkert mye av i himmelen.

Han var ellers så dårlig i matveien. «Ei forstende me’ ikkje på ‘nå,» sa mora, som hadde lært å snakke på Vigra.  Et kaffisukker og ei halv skive kunne være nok for dagen, hadde ho funnet ut. Dagene gikk stort sett med til å krangle om alle matretter han ikke klarte å svelge.

Men reker var unntaket. Da blei han reint glupsk. Han kjente den salte, gode smaken i munnen bare ved tanken. Og det var et syn så flott - bare å se dem ligge i kassa si ute med ho Malla på Frukten .

Ja, vi sa ‘kje nåkke anna enn Frukten og meinte tobakk- og fruktbutikken hennes Malla. I det høytidelige het den K. Honningdal & Co. Den lå i begynnelsen av Steinvågvegen, Steinvågvegen 3 var den offisielle adressa.

Adresser hadde vi lite greie på, men vi visste i høy grad kor Frukten lå. Og vi visste at ho Malla sto der, lita og trinn. På toppen av et blomstra kjoleforkle, lyste det runde og blide fjeset hennes. Som en engel, en voksen engel.

Du måtte gå opp ei to trinns murtrapp fra fortauet når du skulle på Frukten. Der var det en disk på langs i mesteparten av det smale, beskjedne butikklokalet. Malla på den eine sida av disken, kundene på den andre. På kundesida var det satt frem en pinnestol. Varene var spredt utover i hyllene på veggene: Ukeblad, sigaretter, tobakk, sigarettpapir, gulrot, epler (i eplesesongen), plommer (også sesongbetont), røykasild, bruspulver, blyanter......ja,  stort sett slike saker.

Men av og til kom det reker på disken. Reker.

De lå i ei lita trekasse, som ei kvart fiskekasse og skilte seg ut fra alle andre varer på Frukten. Det skinte rødt fra dem. De lange følehorna stakk opp på alle kanter. Rekene lå formelig og gleda seg over sin daue tilværelse i kassa, ei kasse som var som bestemt nettopp til dette formålet, der rekene fikk ligge på halvt gjennomsynlig papir, lagt varsomt på plass av han som henta rekene inne i byen et sted.

Det var mannen til ho Malla som henta rekene. Han Kalla. Ho Malla og han Kalla dreiv butikken. De var et par, et par som hadde sett sine beste dager.

Han Kalla hadde fast plass på ei trekasse i eine enden innafor disken. Der satt han og småsmilte og såg på ho Malla når ho ekspederte. Han satt der i en blå overall, i sjøstøvla om vinteren og i lavesko om sommeren.

Men av og til var han vekke fra plassen sin, og det var da det hendte at han kom tilbake, leiende på sykkelen, med rekekassa forsvarlig fortøyd på bagasjebæreren.

Så blei rekekassa satt på disken og kundene kom. De kjøpte for femti øre de fleste. En og annen overmodig ungkar som gikk og venta på ny hyre, slengte ei heil krone på disken og sa at det fins mer penger der dei kommer fra...

Og no var det gutten sin tur. Han kom med en tiøring i ei svett hand. Mora hadde ikke mer å avstå i dag. Det var fredag i dag, og det hadde vanka reker på ham på tirsdag også. Men det var jo reker det gjaldt, og kanskje gjorde reker godt i en altfor spinkel guttekropp? Han la den varme mynten på disken og såg ho Malla måle rikelig opp i en   spisspose. «Og husk no på ditta med skallet,» sa ho med moderlig, mild stemme og overrakte ham posen.

Gutten visste ka han skulle gjøre med skallet. Han slengte det ikke fra seg der han sto. Det var nok av dem som  d e t  gjorde, for det lå rekeskall over alt på fortau og gate og i bakgårdene. Men han hadde to lommer. I den venstre stappa han spissposen med rekene, i den høyre stappa han skallet.  Det stakk litt av følehorn og skall med det samme, men det blei fort tilvant, det blei faktisk litt godt å ha det kvasse  skallet der, det fukta låret og rispa svakt mot huda, det sivet svak varme nedover låret.

Og denne fredagen skinte sola også. Ettermiddagen lå som ei vennlig tante over hus og bakgårder og dorma med halvt lukte øyne og munn. Han hadde satt seg med ryggen mot doveggen. Det lukta dass og reker og sement og bosskasse. Ettermiddagssola skinte rett ned på lommene hans, breddfulle av reker og rekeskall. Han satt der og nøt den sprøe smaken av reker og tenkte på ho Malla og han Kalla og kassa med røde reker på Frukten. Han var på god vei til himmelen......