Straumpost fra Arne Yksnøy

En av de mange som visste kem dama var, heter Arne Yksnøy. Han skriver i en straumpost til undertegnede:

«Jeg sitter og leser i Nytt i Uka der du fra krakken din legger ut bilde av en dame som jeg har kjøpt sukkertøy av. Signe Knudsen hette hun, og hadde en liten kolonialbutikk ved Vindgårdskiftet.

Jeg kjente også igjen selve bildet. Det er nemlig tatt av min gode lærer på Åse Skule, Sverre Håskjold. Han hadde lokalhistorie og fotografering som hobby.»

Boka til Sverre Håskjold

Sverre Håskjolds bok kom ut i 2002. Den heter «Åse og Furmyr i gammel og ny tid», og vår venn Arne Yksnøy skriver at på side 75 i den boka står til og med det bildet av Signe som vi har brukt her i avisa.

Signes ettermæle

Som sagt var det mange – svært mange – som kjente igjen Signe på bildet i butikken. Alle hadde gode minner fra den lille forretninga hennes og vi kan trygt si at det ikke er størrelsen på butikken som avgjør om det knytter seg minner til den.

Folk som har vokst opp i strøket Åse, Furmyra og de nærmeste, tilstøtende områder, snakker med stor begeistring om at de alltid i barndommen  gledde seg til å få være med på butikken hennes Signe. Og den gleden holdt de ved like bestandig siden, heilt til det var satt endelig lås på Signe Knudsen Kolonial på Vindgårdskiftet og butikken fjerna fra jordens overflate.

Det er ikke alle butikkdrivere og alle butikker som får slikt et ettermæle!

Lesernes hyllest til Signe

En innringer – ei blid dame – som straks kjente igjen Signe på bildet, blei så fascinert, ikke bare over Signe, men også s k a p e t  bak henne. For ho mintes så grant alle Lohengrin-sjokoladene som brukte å ligge oppstabla der. Det var stas å komme bare å SE så mye herligdom - og kanskje hendte det at de hadde råd til en Lohengrin også.

Hans-Peter Kaaresen skriver: «Jeg kjente henne godt og prøvde å selge nytt butikklokale til henne i 1974, da jeg var møbelselger. Hadde et par møter hjemme hos ho. Ho bodde på den tiden i murhuset rett ved siden av butikken. Der lå det regnskapsbilag og fakturaer rundt omkring på gulvet, i sofaen etc. Men det ble ikke noe nytt butikklokale – forsiktig som hun var.»

Inger Bakke: «Dette var vår nærbutikk på Åsemulen. Her handla vi mye smågodt og hjalp Signe med å bære inn og ut varer i den lille varebilen hennes. Jeg husker også veldig godt frakken hun har på bildet. Hun var ugift og hadde ingen barn.»

Paul Gjerde: «Dette var min barndoms nærbutikk, og jeg hadde selv gleden av å være ansatt som løpergutt hos henne.»

Bente Olsvik Wiik: «Hun åpna butikken for oss etter det var stengt, så vi kunne kjøpe oss godteri.»

Arnt Roger Forshaug: «Ho var ei dyktig og arbeidssom kolonialhandler. Vi som bodde på Åsemulen var ofte og handla både med ho og med Rabbevåg i Breivika.»

Harald Davik Kvam: «På en utsalgsplakat i butikken hennes sto det: «Sol ute, tilbud inne!» - Ho hadde en knakende, rund latter og brukte å si: «Viss du ikkje he nok penga, ska du få isen allikavel.» Også lo ho.»

Oskar Nedregård, oldebarn til Andreas Nedregård (1852-1928), den første i bygda som gjorde kjøpmannsyrket til en levevei: «Signe sto fast bak disken alle disse åra, og med sin vesle Morris fraktet hun varer heim til kundene. Jeg har flere ganger handlet med Signe, ja, til og med satt på med Morrisen.»