For et par uker siden leste ho i Nytt i Uka artikkelen som var skrevet om Jonas Peson. Og da kom ho straks på ei historie som mor hennes brukte å fortelle om Peson.

Historia om Peson og skrinet med det rare i

I den første tida etter at Jonas Peson hadde slått seg ned i Ålesund - det kunne ha vært i slutten av 1920-åra – brukte kunstmaleren å besøke kafeene som det var mange av i byen. En av dem var kafe St. Olav som den gang lå i Kongens gate 2, andre etasje.

Ei av kafejentene på St. Olav var mor til Torbjørg Charlotte. Ho hadde i sin tidligste ungdom fått plass som serveringsjente på kafeen og fulgte mange andre ungjenter fra øyane sitt eksempel når de skulle ut i verden og søke tjeneste: De begynte å jobbe på kafe i Ålesund.

Kafejenta fra Giske la merke til den noe eksotisk utseende mannen som satt ved stambordet sitt og fikk seg mat og drikke, servert av kafejentene. Ho fikk snart vite at han het Jonas Peson og var kunstmaler.

Snart blei det hennes tur å servere ham. Og det er da det skjer nåkke rart: Jenta ser at Peson har et lite skrin foran seg på bordet og ho tror at det kan være et lite malerskrin, men i det ho står ved bordet hans, åpner han skrinet og avdekker to lys levende mus! Jenta kipper seg, kan du skjønne, men Peson sier bare sorgmuntert: «Stakkars lille mus!» Og så slo han igjen lokket på skrinet.

Korsen det gikk med serveringa, fortelles det ingen ting om. Heller ikke om korsen det gikk med musene. Men i alle fall gikk Peson  stadig på kafe St. Olav og hadde med seg skrinet ...

Torbjørg Charlotte Stenset Giske, dama som forteller om vidt forskjellige ting: Om kunstmaler Peson på kafebesøk og de fine, støpte gjerdestolpane på Giske. Foto: privat
Det var antakelig her gjerdestolpane blei brukt først – og står  der fortsatt, på Sørengarden på Giske. Foto: Harald Grytten

De kvite gjerdestolpane på Giske

De av leserne som er utstyrt med god hukommelse, vil kanskje erindre at vi tidligere i år skreiv om gjerdestolper som lyste kvitt om kvelden. Vi hadde latt oss bedåre av nåkken slike ute på Giske og skreiv om dem i avisa.

Ett av poenga med det som da blei skrevet, var å finne frem til dem som hadde laga gjerdestolpane. Det blei blant anna foreslått at det kunne være inspirasjon fra Heinrich Smiths virksomhet i Sykkylven som lå bak. Smith var en svært allsidig kar innen sementvare-industri, tysker som var kommet til Sykkylven i begynnelse av 1900-tallet.

Ved hjelp av nettopp nevnte Torbjørg Charlotte Stenset Giske, den samme som ovenfor forteller om Jonas Peson og musene, har vi følgende kommentar når det gjelder opphavet til gjerdestolpane:

Det var kanskje ikke så dumt å foreslå inspirasjon fra Sykkylven. I Sørengarden på sørsida av øya, rett overfor kirka, var det kommet en mann fra Sykkylven som het Tomas Larsen Riksheimgjerde. Han hadde gifta seg i Sørengarden. Tomas kjente godt til Heinrich Smith og hans virksomhet i Sykkylven.

Tomas blei etter hvert kjent for å ha laga sement-gjerdestolper til Sørengarden. Gjerdestolper som delvis står der den dag i dag.

Ute på nordvestsida av Giske, på Larsgarden, gifta sønnen til Tomas seg. Han het  Alfred, og Alfred mottok som gave fra faren, lignende kvite gjerdestolper til å ha rundt hagen i Larsgarden.

Dette KAN være forklaringa på opphavet til de kvite gjerdestolpane som lyste så fint i kveldsmørket på Larsgarden ...